Ungdom leser ikke. Løsningen er en ung voksen-kategori

I media og i bokbransjen har det de siste årene vært mye diskusjon om ungdomslitteraturen, mer spesifikt om andelen ungdomsbøker som blir utgitt, og dette blir igjen satt i forbindelse med hvor mye eller lite ungdom leser. Det har vært overskrifter med alt fra «Kriseår for norsk ungdomslitteratur» med referanse til hvor få ungdomsbøker som blir gitt ut til «Pilene peker oppover for ungdomslitteraturen» etter en markant økning i utgivelser fra fjoråret. Og det er i denne sammenhengen diskusjonen om kategorien «ung voksen» blir viktig.

Mellom ungdomsbøkene og voksenbøkene

Jeg, en ung leser, er svært glad for at litteraturen for nettopp vår målgruppe blir diskutert og satt mer på dagsordenen, men en viktig stemme mangler i denne diskusjonen. Nemlig våre stemmer, ungdommens stemmer.

Her kommer jeg inn. Jeg er 17 år, bor i Trondheim og leser en god del. Mest leser jeg på engelsk, men også noe på norsk. Og dette, det er et tema jeg har mange tanker om.

I forbindelse med diskusjonen rundt statusen for norsk ungdomslitteratur har en «ung voksen»-kategori også tidligere blitt tatt opp som et forslag, og påbegynt og iverksatt på noen nivåer. Tanken er at kategorien skal omfatte bøker med hovedmålgruppe fra 16 til 20 år. Altså en kategori mellom ungdomsbøkene og voksenbøkene. Ideen om en ung voksen-kategori er jeg STOR fan av, det er noe som savnes kraftig.

Dagens ungdomsbokkategori inkluderer lesere i alderen 13–16 år, og denne inndelingen har konsekvenser for både hva som produseres og hva som blir kjøpt og lest.

Ikke så optimistisk

Som en del av redaksjonen i Ubok møtte jeg i oktober representanter for ulike forlag, og da kom det fram ulike tanker rundt en slik ung voksen-kategori. Det var svært ulike meninger om behovet for det og hva som eventuelt skal til for å få en egen kategori for unge voksne, men de fleste jeg snakket med, var ikke særlig optimistiske.

– Det er en kategori vi egentlig liker veldig godt, men som dessverre ofte faller litt mellom to stoler, forklarer Elen Betanzo, redaktør for barne- og ungdomslitteratur i Samlaget. Blant annet forteller hun at innkjøpsordningen er et stort hinder for dem, noe jeg vil komme videre inn på senere.

Men det er også ulike meninger i forlagsbransjen om ung voksen-litteratur.

– Jeg vet ikke om en egen kategori vil hjelpe, jeg tror det er boka i seg selv … Mer enn jeg ønsker meg en kategori, så ønsker jeg meg større tilfang av ungdomsbokmanus med stor bredde i sjanger og uttrykk, forteller Ragnfrid Trohaug, forlagssjef i Cappelen Damm Barn & Unge.

Avhengige av formidlere?

Kaisa Sollie-Hoel og Bente Lothe Orheim, redaktører for barne- og ungdomslitteratur i Gyldendal, hadde andre tanker i samtalen om å få flere unge til å lese.

– Vi er helt avhengige av formidlerne som kan hjelpe oss å få ut bøkene. Som kan plassere dem riktig og fortelle om dem i riktig sammenheng, forteller Sollie-Hoel og Orheim meg.

Men skal vi virkelig være så avhengig av gode formidlere, altså bibliotekarer og bokhandlere som vet hva som er nytt innen litteratur for unge?

Dette kan bli et tveegget sverd. Ja, formidlere har en ekstremt viktig rolle og stemme, men mitt perspektiv på dette er at litteraturformidling fungerer supert for de som allerede er inne i samtalen, og har en interesse for det, men ikke fullt så bra for de som ikke er like glad i å lese. BookTok har ført til at flere har funnet tilbake en glede i å lese, og jeg vil også si at flere har fått et mer avslappet forhold til bøker. Her må litteraturformidlerne følge med, og akkurat dette sliter norsk ungdomslitteratur med.

Doomscrolling på Ark?

Å møte folk der de er har alltid vært et godt forslag, og det gjelder også for litteraturformidling. Jeg mener at det må bli enklere for ungdom i aldersgruppen 16-18 å finne bøker de vil lese, og som er egnet for dem. Her er kategori et ekstremt nyttig hjelpemiddel. Muligheten til å «scrolle» på for eksempel Ark sine nettsider og få sortert bøkene etter ung voksen mens man venter på bussen, eller å stikke innom en butikk og enkelt se en egen seksjon for unge voksne er gull verd, og det er sånn jeg mener man får ungdom til å lese.

Dette er det ikke bare jeg som mener, når jeg har snakket med jevnaldrende som jevnt over leser lite og spør dem om en ung voksen-kategori var det enighet i at det ville gjort det lettere. Dette sier de, for eksempel:

Jeg føler jeg har vokst ut av ungdomsbøkene og at de er for yngre enn meg. (Jente, 17 år)

Så ja, gode litteraturformidlere er VELDIG viktig, men det er ikke et sikkert stikk å være avhengig av at ungdom som ikke er særlig glad i bøker faktisk oppsøker de stedene hvor litteraturformidlerne befinner seg.

Speiler ikke det populære

Eira Kluge, prosjektleder for Uprisen og tXt uttalte seg nylig om ungdomslitteratur her i Periskop og fortalte at innholdet i utgivelsene har fått en markant endring med mer eksplisitt innhold. Her finner man alt fra sorg etter selvmord, via sex, til detaljerte beskrivelser av voldtekt, skadelige psykiske problemer og generell vold.

I tillegg ser man en betydelig økning i karakterer som er 17-18 år, og som håndterer situasjoner på en måte som er mer gjenkjennelig for denne aldersgruppen og som vi kan identifisere oss med. Her har vi blant annet Kongene av kongeparken av Maren Skolem, en koselig roman om russetida, og Eg skal rive deg i filler av Therese Garshol Syversen, en psykologisk thriller om hevn og voldtekt.

Etter flere år med bøker om sorg og depressive livssituasjoner hadde det vært fint med endring i hva som gis ut av ungdomsbøker. Den norske ungdomslitteraturen speiler fortsatt ikke hva som er mest populært på BookTok. Der er fantasi og romanse i fokus, spesielt den sammenslåtte kategorien romantasy.

– Vi ønsker oss mer av det, men det er ikke den typen manus vi får inn, faktisk, forteller Elen Betanzo fra Samlaget når jeg spør.

Forlaget Gyldendal, som har fantasy-suksessforfatteren Siri Pettersen i stallen, forteller at de får inn mange fantasymanus, men det er rett og slett ikke god nok kvalitet på mye av det. Kvaliteten på manus er spesielt stort problem når det gjelder fantasysjangeren, og man må i større grad konkurrere med internasjonale titler, ikke bare norske.

Young Adult

En annen sjanger som gjør det bra på BookTok, men er relativt liten på norsk er engelsk Young Adult. Ofte blir dette oversatt til ungdomsromaner, men bøkene omhandler ofte karakterer i 17-18-årsalderen, altså som går «senior year» eller 12. klasse ved amerikansk high school, tilsvarende norsk videregående. Disse bøkene kan også handle om karakterer som er litt eldre og for eksempel nylig har begynt på universitetet. Det er en lignende sjanger som er mål for ung voksen-kategorien, men det finnes få norske utgivelser.

Ragnfrid Trohaug i Cappelen Damm argumenterer for at her har forfatterne en jobb å gjøre.

– Råstofftilgangen er for lite variert. Vi får inn gode ungdomsbokmanus, men de sjangerne som er populære på TikTok og som kjøpes i bokhandel, de skrives per i dag ikke av norske barne- og ungdomsbokforfattere i særlig grad. Her ønsker vi oss større bredde i manustilfanget, det er ingen grunn til at denne sjangeren ikke også kan skrives originalt på norsk, mener hun.

Jeg vil anta at dette også henger sammen med at det ikke er en kategori å utgi disse bøkene i. Når en forfatter skal utgi en bok, må man velge om det skal kategoriseres som ungdomsbok, altså fra 13-16 eller som en voksenbok. Dette fører til at muligheten for å utgi noe utenfor dette er vanskelig, og som flere av forlagene har sagt, må bøkene selge.

Penger er nødvendig

Inntekter på bøkene er altså nødvendig. En av de viktigste kildene til dette er innkjøpsordningen. Betzano i Samlaget bekrefter at det har hendt at de har fått inn manus hvor de har anbefalt forfatteren å justere ned alderen på målgruppen. Blant annet som en konsekvens av manglede kategoriseringsmuligheter.

Slik forklarer Kulturrådet innkjøpsordningen for meg på e-post:

Kulturrådets innkjøpsordninger er ordninger som har som formål å sikre at det kommer ut og leses nye norske bøker i alle aldersgrupper og i alle sjangre. Dette er ordninger hvor nye norske bøker blir innkjøpt og distribuert gratis til norske bibliotek, og hvor balansen mellom hensynet til forfatter, forlag og leserne er viktig. Dagens innkjøpsordninger består av åtte ulike ordninger, hvor de to som omfatter skjønnlitteratur er innrettet mot henholdsvis «barn og unge» og «voksne».

Kanskje ville det vært smart med en endring i innkjøpsordningene. På spørsmål om hva som faktisk skal til for at Samlaget som forlag skal kunne satse på å gi ut bøker for unge voksne, fikk vi dette til svar:

– Vi måtte være sikre på at de ble kjøpt inn. Vi måtte hatt en kategori som favner det spennet. Enten at man kaller det ung voksen eller at man utvider ungdomsbokkategorien, sier Betanzo.

Jeg spør Janicken von der Fehr, som er fagansvarlig for litteratur i Kulturdirektoratet, om dette. Er det aktuelt for Kulturdirektoratet å opprette en ung voksen-kategori?

– Alle bøker skrevet for målgruppen ungdom og unge voksne kan meldes på og kjøpes inn på innkjøpsordningene. På de automatiske ordningene for ny norsk skjønnlitteratur for barn og unge og for voksne kjøpes rundt 90% av de påmeldte titlene inn. Å opprette en egen kategori for unge voksne vil derfor ikke gi noen endring i hva som meldes på og blir sendt til bibliotekene. Vi opplever at ordningene ivaretar titlene som utgis for målgruppen hos forlagene med tanke på innkjøp og distribusjon til bibliotekene, sier hun til Periskop.

Saken fortsetter etter annonsene. 

Traumer er ikke det eneste av verdi

Aschehoug har gitt ut flere bøker som jeg mener kan plasseres innenfor ung voksen-kategorien, blant annet Kongene av Kongeparken av Maren Skolem, og Da vi var yngre av Oliver Lovrenski. Sistnevnte bok hadde stor suksess og vant flere priser, både som litteratur for ungdom og for voksne.

Holdningene og tankene rundt ungdomsbøker, spesielt feel-good-bøker, vil også kunne hindre sjangeren fra å vokse. Dette opplevde Maren Skolem da hennes første bok var mye mer preget av smerte enn hennes nyeste ungdomsroman.

– Jeg merker det også når man snakker om kredibilitet. Hvis jeg snakker om Hva jeg gjorde med pengene versus russeboka Kongene av Kongeparken, så er folk sånn «Hæ, hva skjedde?» fordi jeg gikk fra å skrive noe «viktig» til noe «tull», forteller Skolem.

Dette tror jeg fører til at vi mister mange viktige romaner og fortellinger, og jeg håper at ved å sette søkelys på sjangeren, vil også en diskusjon om holdningene knyttet til ungdomslitteratur starte.

Jeg har stor tro på at en ung voksen-kategori kan være vellykket, og et viktig virkemiddel for at enda flere ungdommer leser norsk litteratur. Men da må noen være villige til å satse og til å ta det første steget.

Periskop informerer: Sitater fra Ragnfrid Trohaug er blitt endret etter publisering grunnet uklarheter rundt sitatsjekk. Periskop beklager dette.