Vårens debutanter: Sterke følelser hos enhjørninger og spøkelser

Fantastiske og overnaturlige elementer hos bildebokdebutantene Sandra Lyng og Michelle Tolo tematiserer følelser, vennskap og tilgivelse gjennom snedig bruk av farger.

«God natt, Corny» og «Gratulerer med dagen, Corny»: Følelser i fokus

I de to bøkene om enhjørningen Corny får leserne være med på leggerutiner og bursdagsfeiring. Begge deler byr på utfordringer for den lille enhjørningen – men alt løser seg til slutt.

Enhjørninger er ikke uvanlige i populærkultur for barn, og artist og låtskriver Sandra Lyng har kastet seg på bølgen. Til nettavisen Bok365 uttrykker forfatteren et ønske om at bøkene skal være et hjelpeverktøy for barns formidling av følelser. En ide som i utgangspunktet er spennende.

Bøkene handler om Corny, som bor sammen med mamma, pappa og lillesøster Siril. Corny og familien er enhjørninger med menneskelige trekk og egenskaper. De sover i senger, har gylne hårlokker og bruker briller. I Cornys omgangskrets finnes også vanlige dyr og andre fabeldyr.

Gjenkjennelse og trygghet

Situasjonene som oppstår i Cornys univers er gjenkjennelige for barneleseren. Når Corny skal feire bursdagen sin oppleves skuffelsen over at venner ikke dukker opp, men det viser seg at de bare ble forsinket fordi de bygde et nytt trehus til Regnbueklubben som en gave til Corny. Corny opplever også den store overgangen det kan være for et barn å begynne og sove uten en forelder til stede, og Corny må være handlekraftig for å få moren til å bli på soverommet.

Situasjonene resulterer i sterke følelser hos Corny, og konfliktene løses gjennomgående av ytre faktorer: Ved at mamma blir på soverommet til Corny er sovnet, og at Cornys venner kommer i bursdagen likevel. Kanskje kunne det ha vært mer berikende og oppbyggende for barneleseren dersom Cornys trygghet kom innenfra, i stedet for at den må søkes og finnes hos andre?

Sandra Lyng har også laget låter som følger Corny-universet. Her forklares blant annet fargesymbolikken:

Detaljer og pastell

Cathrine Sandmæls detaljerte og pastellpregede illustrasjoner dominerer sidene i bildebøkene om Corny. Utsnittene tilrettelegger for fokus på karakterenes, og spesielt Cornys, uttrykksfulle reaksjoner, og det er aldri tvil om hvilken følelse som gjelder. Verbalteksten veksler mellom å være venstrestilt og midtstilt, og det er brukt en tegnelignende, uformell skriftfont. Tekstplasseringen og den uformelle skrifttypen gir det visuelle uttrykket et preg som iblant kan bli noe kaotisk.

Illustrasjonene later først og fremst til å skulle representere verbalteksten. Likevel er det enkelte elementer som utelukkende opptrer i illustrasjonene. I en opplesning Sandra Lyng gjør av «God natt, Corny» for Redd Barnas instagramkonto, kommenteres enkelte detaljer som det i utgangspunktet var vanskelig å oppdage. For eksempel at pappaen til Corny bruker en slags magi når han skal pusse tennene til Corny og lillesøster Siril, og at Cornys horn skifter farge etter sinnsstemning.

Disse fantastiske elementene i illustrasjonene markeres med de samme pastelltonene som illustrasjonene ellers, og de skiller seg derfor ikke ut i tilstrekkelig grad. Tatt i betraktning at forfatteren ønsker å sette fokus på barns følelser og formidlingen av dem, kunne fargesymbolikken i Cornys horn vært tydeligere utspilt – for eksempel gjennom å nevnes i verbalteksten. Slik kunne forholdet mellom tekst og bilde forsterket og utfylt hverandre bedre.

Et gripbart univers

I motsetning til det magiske ved Cornys horn og i tannpussingen, er det som om andre fantastiske elementer mangler en tydelig funksjon i bøkene. Dette gjelder for eksempel fabeldyrene og de vanlige dyrene i Cornys omgangskrets. I litteraturhistorien har slike vesener representert mange ulike roller, men i dette bokuniverset virker valget av dem noe tilfeldig. Er de første og fremst ment å være fine og se på? De kunne hatt mer å tilby bøkenes univers om vi var blitt bedre kjent med karakterene rundt Corny, og hva som er særegent ved dem. Kanskje kunne mangfoldet av vesener ha gjenspeilet mangfold i karakteregenskaper og personligheter, for å benytte forflytningen til en fantastisk verden til å bryte med forestillinger man har om virkeligheten?

Bi-karakterene kunne også vært smidigere introdusert. Når bursdagsgjestene kommer inn døra til Cornys selskap, får vi ikke vite hvem som er hvem. At bestevennene til Corny er drager, sies aldri før karakterene opptrer i illustrasjonen sent i boka, og det gjør det forvirrende når Corny tidligere leter etter drager bak sofaen. Slike unøyaktigheter svekker sammenhengen og den logiske kronologien i bøkene.

Et gripbart univers er gjerne essensielt i formidlingen av litteratur for de minste. Cornys helt normale reaksjoner på helt hverdagslige situasjoner har trolig en gjenkjennelseseffekt for barneleseren. Likevel kunne bøkene med fordel hatt et tydeligere univers, hvor vi ble bedre kjent med karakterene og premissene for dem. Selv om Cornys univers har noen mangler, har konfliktene og løsningene på dem en tydelig struktur i bøkene. Dette gjør dem enkle og spennende å følge for de aller minste leserne.

«Spøkelsesvenn. Det første møtet»: Dannelsesroman i tegneserieform

I Michelle Tolos tegneserieroman Spøkelsesvenn blandes hverdagen til femteklassingen Magnus med overnaturlige elementer. Som nyinnflyttet blir han venn med spøkelset Saga, som sitter fast i en kattefigur Magnus finner i en antikvitetsbutikk. Saga vil fri seg fra figuren, og Magnus trenger hjelp med skolen. De bestemmer seg for å hjelpe hverandre – men det skal vise seg at det ikke bare er enkelt å ha en spøkelsesvenn.

Spøkelsesvenn følger Magnus som flytter til den over tusen år gamle byen Vandredal sammen med mamma, etter at hun har blitt tilbudt en ny jobb der. Foreldrene til Magnus har blitt skilt, og de nye endringene gjør det vanskelig for ham å finne seg til rette på det nye stedet. Han kjenner ingen i Vandredal, og han savner katten sin, Blåveis. Til morens fortvilelse fører Magnus’ vanskeligheter til null motivasjon for skole, og at han blir venn med skolens bøller.

Spøkelser i fare

Tidlig begynner det å skje underlige ting i Vandredal, som at blomsterpotter velter uten videre, og at takstein løsner og nesten treffer Magnus i hodet. På Halloween møter Magnus spøkelset Saga. Han kjøper kattefiguren hun sitter fast i fordi den likner på Blåveis. Magnus er den eneste som kan se Saga fordi de begge er sterkt knyttet til kattefiguren: Magnus fordi den ligner Blåveis, Saga fordi hun sitter fast i den.

Kattefiguren tilhørte en gang Sagas bestevenninne. Da Saga døde for 80 år siden, ble sjelen hennes låst til denne figuren. Saga trenger hjelp fra Magnus for å finne ut av hvordan hun kan fri seg fra kattefiguren. Til gjengjeld hjelper hun ham med skolearbeid.

Møtet med Saga gjør at det åpner seg en ny og overnaturlig verden for Magnus – en verden full av spøkelser og poltergeister. I motsetning til tradisjonelle narrativ om farlige spøkelser, er det her spøkelsene som er utsatt for fare. I dette universet risikerer nemlig Saga, og spøkelser generelt, å bli spist av onde poltergeister.

Tegnestil og fargebruk

Det er tydelig at tegner og forfatter Tolo har erfaring fra animasjonsfilm. Hver scene i boken presenteres med en mengde illustrasjoner og nærbilder – et visuelt grep som skaper bevegelse på sidene. Tolos nærbilder har ofte fokus på karakterenes reaksjoner, noe som er virkningsfullt for formidlingen av ulike følelser og stemninger i boken. Tegnestilen i Spøkelsesvenn kan til tider minne om den japanske tegneserietradisjonen manga, særlig med hensyn til karakterenes store øyne, sprikende hår og uttrykksfulle ansikter.

Omgivelsene i boken behandles med en mer realistisk strek. De duse og naturlige fargene som brukes i illustrasjonene knyttet til Magnus’ forskjellige miljøer gis en subtil stil, enten det handler om klasserommet, hjemmet eller innsjøen ved skogen. Fargebruken fremstår også viktig. Illustrasjonene markerer kontrasten mellom det jordiske og det overnaturlige ved at blålig-gjennomsiktige spøkelser og djevelrøde poltergeister opptrer i et ellers jordfarget landskap. Når det skrives om hendelser langt tilbake i tid, bruker Tolo en virkningsfull sepiapallett.

Dannelse og vennskap

Med trekk fra dannelsesromanen tar boken utgangspunkt i Magnus’ moralske utvikling, fra å være (litt) rebelsk, til etter hvert å innse verdien av gode vennskap, skole og tilgivelse. Det samme kan sies å gjelde Saga. Det viser seg at hun stjal kattefiguren hun sitter fast i fra bestevenninnen sin da de var barn. Hun kan først fris fra den når hun ber om – og får – tilgivelse. Selv om det moralske blir noe overtydelig i det gjentagende utsagnet «det er aldri for sent å si unnskyld», formidler Spøkelsesvenn gode og viktige verdier om vennskap. For selv om det viser seg å være vanskelig å ha en spøkelsesvenn som er usynlig for alle andre, er det viktigste tross alt at den usannsynlige duoen er der for hverandre.

Som en motvekt til det moralske er Spøkelsesvenn kanskje morsomst når den lar Magnus’ handlinger og replikker utfordre det redelige og ordentlige. I en krangel med Saga sier han for eksempel: «Jeg er i hvert fall ikke så dum at jeg dør og blir sittende fast i en teit kattefigur!» Dette har en befriende funksjon i en bok som ellers opererer med en tydelig moral om viktigheten av tilgivelse og det å være snill, og det gir dessuten et mer sammensatt bilde av Magnus.

Anmeldelsen fortsetter etter annonsene.

.

Konturene av en trussel

Til tross for at fortellingen om Magnus og Sagas vennskap vies mest oppmerksomhet, får spøkelser og poltergeister en vesentlig pass i fortellingen. Tidlig får leseren vite at spøkelsene står i fare for å bli spist av poltergeistene, en handlingstråd det kunne ha vært spennende å følge.

Selv om både den åpne slutten og undertittelen «Det første møtet» peker mot en mulig etterfølger, kunne Spøkelsesvenn med fordel hatt en forløsende konfrontasjon mellom spøkelser og poltergeister. Da kunne man som leser tydeligere ha forstått konturene av den trusselen poltergeistene representerer i bokens overnaturlige univers. De mystiske vesenene skisseres ellers godt nok til å danne et utgangspunkt for senere konflikter.

I tegneserieromanens avslutning forenes den jordiske og overnaturlige verdenen i det Sagas gamle bestevenninne sier: «Kjærlighet og vennskap er spesielt sterke følelser som går på tvers av dimensjoner». Disse ordene gjenspeiler noe av det vellykkede med Spøkelsesvenn – budskapet om viktigheten av gode vennskap, selv mellom en liten gutt og et spøkelse.