8,1 millioner til forskningsprosjekt om kreativ skriving i skolen

– Barn kan bruke kreativ skriving som en måte å utforske og forstå verden på – akkurat som voksne, sier Bjørn Arild Ersland. Han er kanskje mest kjent som barnebokforfatter – for Periskops observante lesere også som leder for Bjørn Arilds forfatterskole, en skole for skrivende som ønsker å fordype seg i sakprosa for barn og unge. Men Ersland er også Professor II ved Lesesenteret ved Universitetet i Stavanger. Og nå har prosjektet han leder fått til sammen 8,1 millioner kroner til å utvikle en metode som skal gjøre barneskolelærere trygge i å undervise barn i skapende og kreativ skriving.

Testes på 2000 elever

Prosjektet skal gå over fire år og er tildelt 6,3 millioner fra Norges forskningsråd og 1,8 millioner fra Lindesnes kommune. Målet er å meisle ut et opplegg som skal testes på 2000 barneskoleelever i Lindesnes og til slutt munne ut i en digital plattform der lærere kan hente inspirasjon og øke sin kompetanse om kreativ skriving med barn. Mestring, medbestemmelse og tilhørighet til et skrivende fellesskap er viktige faktorer. Men for å komme dit, trenger forskergruppen innspill fra barnekulturfeltet. Det er her Periskop kommer inn.

Skolen og norskfaget driver allerede mye med skriving. Hva skal dette prosjektet tilføre?

– Skriv til meg! er et utforskningsprosjekt der skolenes opplæring i kreativ og skapende skriving er en av de tingene vi skal kartlegge. I den nye læreplanen er skolene pålagt å undervise i nettopp dette, og vi skal utvikle en metode, forteller Ersland.

Potensialet i det enkle

Bakgrunnen for prosjektet startet med Erslands egne tekster for det nye læreverket Fabel 1-4 (Aschehoug 2021). Tekstene skulle være enkle lesetekster for første- og andreklassinger. Men Ersland oppdaget noe mer:

– Jeg så et potensial i å vektlegge det litterære i en slik enkel tekst. Denne måten å skrive på har jeg senere brukt i et undervisningsopplegg for lærerstudenter. I denne prosessen innså vi at elevene kan skrive slike tekster selv, sier han.

– Jeg tror mye av problemet i skolen er at elevene hele tiden skal gjøres klare til å komme seg videre. I norskfaget kan det bety at når man greier å skrive 10 setninger, så er det fint om du innen rimelig tid kan skrive 20 setninger. Og plutselig er tekstene blitt så lange at man mister oversikten. Skiver du 10 setninger, er det mye enklere å holde oversikt. Innen et så lite format er det også mulig å skrive gode litterære tekster. Fem setninger kan også gi en god litterær tekst, det samme kan to setninger, mener han.

Ønsket om å skrive langt kan med andre ord være en kreativ hindring i skrivingen.

– Det er vanskelig å skrive langt, og det er vanskelig å veilede en elev som skriver langt. Jeg tror også at det ligger en hindring i at det har vært lite oppmerksomhet rundt hva kreativ skriving i skolen kan være.

Et kunstfag

Den kreative skrivingen har ikke vært en naturlig del av skriveopplæringen i skolen, tror Ersland. Mange skoler har riktignok skrivekurs og forfatterbesøk, men Ersland mistenker at det lærere og elever har lært der, ikke nødvendigvis er blitt en naturlig del av skrivingen videre.

– I vårt prosjekt skal vi lage en metode som skal brukes gjennom hele barneskolen. Rammene for skrivingen skal være like hele veien. Men lærerne må justere sine tilbakemeldinger avhengig av nivået på skrivingen, enten innad i klassen eller på hvilket trinn de underviser.

Hvorfor trenger barna å bli skrivende mennesker?

– Norsk er et kunstfag. På skolen får elevene god innføring i å lese andres kunst, men de grunnleggende prinsippene for å lage kunsten selv, er jeg usikker på om de får en god nok opplæring i. Hvordan skriver du en tekst som er større enn ordene? En fortelling der du kan legge inn dine egne erfaringer? En tekst du gir andre og som de gjør til sin egen?

Ersland trekker paralleller til andre kunstsjangre. Han mener mulighetene er store for å utvikle det skapende i skrivedelen av norskfaget. I kunst og håndverk er en utilsiktet strek på et ark en mulighet. Slik bør man også tenke om norskfaget, mener han.

– Akkurat som barnekunst innenfor maleri og skulptur kan gi oss helt nye perspektiver på virkeligheten og fantasien, tror jeg de litterære barnetekstene har et stort potensial som er altfor lite utnyttet, sier han.

Barneperspektivet

Skriv til meg! innebærer derfor også en innføring og fordypning i barnekultur. Eksempelvis fra billedkunstfeltet, der barns kreativitet og skapertrang har lang tradisjon for veiledning. Prosjektet ønsker å overføre og utvikle den kunnskapen som finnes om barnekunstneriske uttrykk i eksempelvis billedkunst, over til skrivekunst, forteller Ersland. Derfor har han knyttet til seg eksterne eksperter på barnekunstfeltet, deriblant  fagredaktører i Periskop.

Periskop er blitt invitert med inn i dette prosjektet. Hva forventer du deg av oss?

– Jeg tror Periskops kunnskap om barneperspektivet er viktig i prosjektet. Dere kan barnekunst, og vi trenger hjelp til å finne ut hva barnekunst kan være. Vi tror mange av de perspektivene vi skal bruke må hentes fra andre kunstarter, og det kan dere og andre eksperter hjelpe oss med. Dessuten trenger vi gode folk som kan holde oss på rett kurs. Noen som leser underveis, er nysgjerrige og sier i fra når vi er langt ute på viddene, både i forhold til kunsten og barna, sier Ersland.

Saken fortsetter etter annonsene.

En sko forteller

En av oss i redaksjonen måtte som barn skrive stilen «En sko forteller» i norsk. Om du skulle gitt denne oppgaven i dag, hvordan ville du gått frem?

– Haha! Den oppgaven om skoen som forteller er jeg ikke sikker på om jeg ville gitt. Men hvis jeg i vanvare hadde gjort det, så er det del to av dette opplegget som er mest interessant, mener Bjørn Arild Ersland.

For det er når eleven har laget den første versjonen av teksten at prosjektet egentlig begynner. Da har eleven levert et forelegg som læreren og eleven skal jobbe videre med, forklarer han.

– Sammen kan de lete etter vendinger, karakterer, hvordan kan du si at skoen er glad uten å si det rett ut, hvordan holder du tilbake? Men alt dette er ting vi skal utvikle i prosjektet.

Skriv til meg! har oppstart i mars 2022 og går over fire år.