Alle voksne er dumme – Fenomenet Side om Side

Suksess uten glød

Familieserien om naboene i den fiktive østfoldbyen Granly har avstedkommet minimalt med skriverier på nett – ingen fans har tatt seg bryet med å lage handlingsreferater, episodeguider eller ensembleoversikter, og fra sesong 2 og utover er det knapt skrevet anmeldelser.    

Den største (og eneste) fansiden på Facebook teller knappe 3000 følgere og har ikke hatt aktivitet siden 2021.  

https://www.facebook.com/profile.php?id=100071155824615  

Det har ikke skapt kontrovers at rollefigurene gjennomgående er hvite og heterofile – serien har riktignok blitt mer mangfoldig siden premieren.   

Et debattinnlegg om hvordan serien har mistet sitt realistiske fotfeste og dermed blitt umulig å leve seg inn, er ett av få meningsuttrykk. Det ble skrevet av en søttenåring, og her ligger det et poeng vi skal tilbake til: Det er de unge seerne som engasjeres mest.  

https://www.aftenposten.no/meninger/sid/i/lV9kJL/hvordan-oedelegge-en-serie

Det er som om Side om side bare er der, uten å gjøre noe egentlig inntrykk. Og kanskje det er hele poenget?  

Nyanserte klasse- og kulturforskjeller

Da den første sesongen av Side om Side hadde lineær-premiere i 2013, trakk nesten alle anmelderne frem likhetene til svenske Solsidan, en sammenligning også NRK selv gjorde i en tidlig lanseringssak.  

https://www.nrk.no/kultur/_-far-kjeft-fordi-vi-braker-for-mye-1.11089430 

Og joda, premisset og paletten synes sterkt inspirerte av nabolandets seriesuksess, men der Solsidan konsentrerer seg om hovedpersonenes forsøk på å passe inn i et fornemt nabolag, beskriver Side om side flere nyanser av klasse- og kulturforskjeller:  

Seriens Granly huser både det nesten karikerte rikingparet Kopperud (Charlotte Frogner og Jon Almaas) og de mer proletære Berg/Pedersen (Pernille Sørensen og Tore Sagen). I utgangspunktet ser vi denne verdenen gjennom de urbane og utdannede øynene til innflytterne Jonas (Vidar Magnussen) og Maria (Marie Blokhus), og etter hvert utvides universet med et stort sideensemble, med særingen Gullestad (Hans Morten Hansen) som humoristisk drivkraft. Humoren er sosialt observerende, men koster også på seg tradisjonell svigermor-komikk i rollefiguren Britt (Arnhild Litlére). Rollefigurenes barn er gjerne vitner til foreldrenes idioti, og det ligger noe smått episk i å se dem blir ti år eldre gjennom sesongenes gang. Dette er også et smart grep for å holde på de unge seerne som selv vokser sammen med barna Vilde og Sander.

Og som i Solsidan er altså klasseforskjeller en hovedtematikk – serien går rett inn i problemstillinger norske spillefilmer tradisjonelt har skydd:

https://www.tbatba.no/radebank-viser-at-det-er-mulig-a-snakke-om-klasse-i-norske-tv-serier-hvorfor-gjelder-ikke-det-samme-i-norske-filmer/  

Når Celine Kopperud snakker om nødvendigheten av kjørvel, knivskjell og maldonsalt i første episode, er det meningen at vi skal forstå henne som en soss med begrenset bakkekontakt. Når Jernia-ansatte Frode leker fordrukken fyllik, skal vi tenke på ham som en umoden, jovial mann av folket. Allværsjakker kontrasteres med designerkåper, Pommery-magnumflasker mot folkelig «pinnevin».  

https://www.adressa.no/kultur/i/eEPOvO/pinlig-pinnevin-strid

At det generelt drikkes mye vin og champagne kan skyldes lineær-sendingstidspunktet: Lørdag 21:30. Det skal tydeligvis være litt fest å se Side om side. Med en humor som treffer barn og … avslappede voksne.   

Egoisme og forfengelighet

Samtidig viser seriens suksess at den har maktet å ta pulsen på hverdags-Norge, med typer og miljøer små og store seere kan identifisere seg med, på en temmelig uforpliktende måte. Boligfeltet skildres som et trivelig sted, med søttitallshus og gråvær som en del av sjarmen.   

Side om side gir umiddelbart inntrykk av gjennomtenkt kvalitet: Situasjonene er realistisk formidlet, av en fotograf som virker nysgjerrig på det som skjer. Det zoomes diskret inn på subtile reaksjoner og ansiktsuttrykk; selv om humoren er bred, er ikke virkemidlene nødvendigvis høylytte.   

I velskrevne, snappy termer kommenteres sosiale mekanismer, en åpenbar arv etter sitcom-klassikeren Seinfeld: I planleggingen av en fest blir det brukt formuleringer som «kryssflyt i dialogen» på en måte som aldri blir utilgjengelig eller meta.   

Bruken av komikere (og Jon Almaas) i sentrale roller understreker lettheten: Side om side er avslapning, en del av lørdagsstue-møblementet som ikke krever all verdens konsentrasjon. Serien tar for seg samlivsbrudd, arbeidsledighet og barnefordeling på bekvemt humor-vis, lørdag kveld 21:30 er ikke tidspunktet for større etiske funderinger.  

Pinlige sosiale friksjoner som skyldes tilkortkommenheter hos rollefigurene, er det derimot mer enn nok av. Som i Seinfeld drives hovedpersonene av egoisme og forfengelighet og de har ikke (sosial) intelligens nok til å redde seg ut av de påfølgende katastrofene.  

Sannhet og smerte

– Målet er hele tiden å gjøre ting tydeligere og morsommere, sa manusredaktør Birgitte Bratseth i et intervju med bransjebladet Rushprint i 2021, der de forklarte den kreative filosofien og prosessen: I utgangspunktet skal seerne kunne kjenne seg igjen i situasjonene, som så får overraskende vendinger, minst én i hver scene.  

https://rushprint.no/2021/10/kunsten-a-holde-pa-en-god-venn/ 

Tankene til den amerikanske manusforfatteren og humorteoretikeren John Vorhaus har vært viktige bærebjelker i reisverket. «Komedie er sannhet og smerte», sier Vorhaus. Sannheten brukes til identifikasjon, mens overdrivelsen av smerten skaper humor. En situasjonskomedie drives dialektisk fremover; gammel stabilitet erstattes med ustabilitet for så å skape en ny stabilitet.  

https://theresearching.blogspot.com/2017/10/key-takeaways-from-comic-toolbox-by.html

Serieskaperne bruker gjerne teoriene til å formidle hendelser fra egne liv. Når Frode ønsker Jonas og Maria velkommen i første episode, tilsynelatende døddrukken i et hav av flasker, er det inspirert av et humorstunt fra svigerfaren til en av manusforfatterne.   

Godmodig barnevennlighet

Det er ikke urimelig å hevde at Side om side har mistet litt av spensten i løpet av sine ti år på skjermen. Når Lisbeth utgir seg for lege i sesong 4 og havner i en «Er det en doktor i rommet»-situasjon, føles det påtrengende uoriginalt.   

Og når kjæresteparet Tommy (Steinar Sagen) og Peder (Kyrre Holm Johannessen) snakker om spoiling og serieutroskap i sistesesongen kjennes det mer som 2017 enn 2023. Men det er definitivt ikke denne seriens oppgave å pushe grenser.   

https://www.nrk.no/kultur/nordmenn-pa-europa-toppen-i-_tv-serieutroskap_-1.13377602

Og kanskje – og her er vi tilbake til den søttenårige SiDet-skribenten – er det nettopp denne litt satte og godmodige stilen som gjør Side om side så populær blant barn? Den yngste målgruppen bryr seg neppe om at flere ideene i serien er relativt velprøvde.   

Serieskaper Terje Solli har forøvrig erfaring fra Barnas Supershow, Barnas Superjul og Den unge Fleksnes og familievennlig – men aldri tannløs – komikk som Borettslaget og Hjerte til hjerte.  

«De skjønner jo ingenting»

Det foreligger ikke tall om alderen på seerne, men når man begynner å grave litt, tegner det seg et bilde: Side om side har blitt et stort fenomen blant de eldste barneskolebarna. Hvordan oppfatter de serien, hva er det som appellerer?   

Anna (12) og Frida (11) bor i hver sin by, men forteller om stort engasjement blant sine jevnaldrende.   

Når dere snakker med hverandre om Side om side, hva snakker dere om da?   

Anna: Om Gullestad 

Frida: Vi pleier å parodiere ham.  

Frida: «TAFFELSTICKS» 

Anna: «Taffelfilter, kom og få taffelfilter!» 

Frida: Vi er gode til å imitere Kopperud.  

Begge: “Whoa whoa whoa. Det der er noe av det dummeste du kan gjøre, Pedersen!»  

Hvorfor er Side om side morsomt?  

Anna: Det er skikkelig mange morsomme karakterer. Vi snakker om det med venner når det kommer nye episoder.  

Frida: De har laget det sånn at det blir morsomt. Man blir hekta. Man går aldri lei av det.  

Hvem er morsomst?  

Frida: Gullestad.  

Anna: Gullestad eller Frode eller Celine.  

Har dere enkeltøyeblikk eller episoder dere syntes var ekstra morsomme?  

Frida: Kanskje den julespesialen.  

Anna: Jeg likte det veldig godt da Britt sier at hun ikke får puste.  

Frida: Jaja! «Eg får ikkje pusta!» 

Får dere andre følelser enn at dere synes det er morsomt?  

Frida: Det er noen ganger det trist også. Eller irriterende.  

Anna: Lisbeth er irriterende. For eksempel når Sander overhører at hun og Frode snakker om at de har mistet jobben, men så lyver hun om det senere.  

Frida: Men de ble busta.  

Hva synes dere om at de voksne i serien lyver?  

Frida: Jeg synes det er litt dårlig gjort.  

Anna: Jeg synes det er veldig irriterende. De lyver veldig mye.   

Frida: Jeg synes ikke Lisbeth burde hatt den sveisen som hun har.  

Anna: Skikkelig bollesveis.  

Mye er laget for å være litt flaut. Hva tenker dere om det?  

Anna: Det er flaut når Lisbeth er i leopardundertøy.  

Frida: Og så kommer Celine inn og bare: «Hva?» 

Når begynte dere å se på Side om side?  

Anna: Jeg har sett på det hele livet.  

Frida: Jeg så det først på direkte-tv og da likte jeg det.  

Med familien?  

Anna: Ja, på en lørdag kveld.  

Tenkte dere at det var for barn?  

Anna: Nei, det er en familieserie.  

Frida: Jeg pleier å se det på morningen. I senga i helgene.  

Ser dere alt fra starten, eller spoler dere frem til høydepunkter?  

Anna: Jeg ser på de episodene jeg synes er gøye. Når Gullestad og Celine flytter. Alle ble skikkelig glade. Tok opp en sjampanjeflaske og feiret og sånn. Og så skulle de bare flytte 200 meter!  

Frida: Jeg har sett gjennom alle sesongene fem ganger og liker best å se de episodene jeg husker minst.  

Anna: Jeg liker episoden med begravelsen til Feng.  

Hva er det kjedeligste med Side om side?  

Anna: At noen av temaene varer for lenge.  

Frida: Jeg synes det er motsatt.  

Anna: Eller hvis det er et tema som er veldig stressende. Da Tommy redda livet til Ingstad to ganger og Ingstad måtte redde livet til Tommy to ganger. Det var slitsomt.  

Frida: Hvis det er et tema som er veldig morsomt, går det over altfor fort. Og noen ganger henger det ikke sammen. I en episode flyttet Frode og Lisbeth fra hverandre og i neste bodde de sammen igjen. Det var rart.  

Hva synes dere om barna som er med serien?  

Frida: Jeg liker Vilde.  

Anna: Hun er skikkelig girl power.  

Hvordan hadde serien vært hvis det ikke hadde vært med noen barn?   

Begge: Det hadde vært gøy, men ikke like gøy.  

Går det an å kjenne seg igjen i serien?  

Frida: Noen ganger. For eksempel når man blir sliten når det er mange folk hjemme på besøk.  

Anna: Jeg kjenner meg igjen i at Lisbeth ikke liker Britt så godt.  

Frida: Ja, hun er litt irriterende.  

Hvordan håper dere serien kommer til slutte?  

Anna: Med en skikkelig power-episode. Med en stor fest, kanskje.  

Hva tenker dere på når dere tenker på Side om Side?  

Anna: På Gullestad. Han er så irriterende.  

Frida: Det er veldig morsomt når de skal ta en sånn VG-bil. Og så har de fiksa alt med sjampanje og sånn, men så må de ta det på nytt fordi Gullestad kommer i veien.  

Anna: Med en hagegnom.  

Det virker litt som at de voksne er dummere enn barna.  

Frida: Det er bra, for det er sant.  

Anna: Vi er mye smartere enn dere. Enn deg!  

Vil livene deres ligne på livene i Side om side når dere blir voksne, tror dere?  

Frida: Nei.  

Anna: Vi er mye smartere enn dem. Alle voksne er dumme.  

Frida: De skjønner jo ingenting.