Barnesikring av barnelitteraturen?

Norsk barnebokinstitutt arrangerte i 2017 et seminar ved navn «Sensur, selvsensur og omsorg i barne- og ungdomslitteraturen». Problemstillingene som diskuteres i dag med omskrivingen av Roald Dahl sine verk, var de samme som ble diskutert for snart seks år siden. Med innsikt fra barne- og ungdomsforfattere fra Libanon, Iran, USA og Norge forsøkte vi den gang, som vi gjør i dag, å forstå hvorfor barnebøker fjernes, slettes eller endres. Hva gjør at en forfatter får tekstene sine revidert, velger selv å holde tilbake sitt arbeid eller i verste fall kanselleres?

Hva er det med barnelitteraturen som gjør den så skummel at den må stues vekk?

Snille barn

I noen land er det politiske årsaker som ligger til grunn der man ønsker å unngå frittenkende og opprørske barn. I andre er det religiøse grunner, der barn ikke skal besudles av gudløse fortellinger. For noen er opprettholdelse av kultur viktigere enn utviklende kunnskap, og for andre er det lobbyvirksomheten som blir det meningsbærende.

Men hva med oss her til lands? Er det omsorgen for barneleseren og frykten for at noen fortellinger kan være for mørke for barnesinnet som er grunnen? At litteraturen vil kunne oppleves som sårende, krenkende eller ubehagelig? Kan salgbarheten av litteraturen ha noe å si?

Forbausede barn

Uansett hvilke grunner man har, og om grunnen er legitim, må vi spørre oss selv hva vi fratar våre unge lesere når vi tar vekk det som gjør litteraturen verdt å lese, verdt å oppsøke. Hva er Roald Dahl sine fortellinger uten det ubehagelige, mørke og lettere grenseoverskridende? Hva er poenget med barnelitteraturen om ikke den skaper undring, forbauselse og begeistring?

Ved å barnesikre barnelitteraturen, ved å fjerne og skrive om tekster slik at de ikke lenger har noen spisse kanter eller skeive vinkler og dermed passer inn i dagens norm, fratar vi barneleseren muligheten til selv å kunne tilnærme seg og reflektere over det underlige, fantastiske eller ubehagelige i litteraturen.

Skal vi hvert tiår skrive om tekster for å påse at de alltid skal passe inn i nåtiden? Eller skal vi heller stole på at vi som samfunn står stødige i vår historie, har nok kunnskap og evne til refleksjon rundt kontekst, tid og sted til å bidra til opplysning og oppklaring den dagen noen roper «ulv»?

Kronikken fortsetter etter annonsene. 

Utforskende barn

Vi må også tenke på hvilken effekt en form for barnesikring av litteraturen vil ha på kommende barnebokforfattere. Hvilken vilje og lyst vil de ha til å utforske og tøye grensene innenfor litteraturen og skape de gode fortellingene dersom de til enhver tid skal oppleve å måtte stå til rette for sin kunst? I så fall må vi sørge for at de er godt forberedt og rustet til å stå i en storm. For det mangler dessverre ikke på eksempler der man har måttet gi tapt etter storm i kommentarfeltene.

Et samlet litteraturfelt jobber i disse dager med å forme en leselyststrategi som skal puste liv igjen i lesegleden hos barn og unge. Da er det ekstra viktig å påse at barna har bøker de faktisk får lyst å lese når de omsider legger fra seg mobilen og plukker opp bøkene igjen.