DANSEPRIS til Soul Sessions Oslo: Gjør greia di!

– Jeg kan fortelle over 100 historier om barn og unge som går gjennom slike transformasjoner – fra å ikke tørre å danse fritt med og for andre i en “cypher” (sirkel) til å ta steget inn og danse i midten. Det er denne kampen mot deg selv som på mange måter er verdien og kjernen i det vi gjør. Du kan si vi skaper rammene rundt dette og legger til rette; med rette DJ, MC og så videre, ja, hele den kunstneriske kurateringen, men verdiene i bunn er hiphopkulturen og å gjøre greia di. Et eksempel på hvor viktig det er å være seg selv er uttrykket, å bite’e. Det betyr å stjele stil og moves fra en annen, og det blir sett ned på innen kulturen. Det handler ikke om å gjøre noe riktig eller være flinkest, du må bare tørre å fortelle og gjøre din ting. Og den prosessen binder oss sammen – en indre reise – stå i det – jobbe med deg selv – bli kjent med deg selv. Og det er her vi skal lose gjennom, å se og skape samholdet og fellesskapet, smiler Camilla. 

Makt-balansen som man snakker om i møte mellom formidleren og de unge som målgruppe innen segmenter som visuell kunst – er jevnet ut hos SSO og hiphopkulturen: 

– Hos oss møter proffe dansere 11-åringer i cypheren og danser sammen. SSO er en sosial setting der vi deler dansen. Vi definerer også de arrangerte battles som scenekunst, forteller Mathias. 

– Jeg kan dra til et annet land, og jamme med andre uten at vi kan samme språk, men vi kommuniserer gjennom bevegelsene, utdyper Camilla.  

Kulturelt gründerskap 

Nesten hver søndag hele året holder SSO gratis, åpen dansesal på Sentralen. Dette type tilbudet har vært en hjørnesten i deres tilbud siden starten i 2009. Her møtes alle aldre og nivåer i et åpent rom uten instruktør, og det kan sammenlignes med en skatepark.

Årlig arrangerer SSO også to store festivaler: Encounters og Extended, samt flere mindre arrangementer og samarbeidsprosjekter.

Det nasjonale ungdomsprosjektet, Soul Session Community, har siden 2017 hatt ca. 100 unge deltagere i alderen 13-18 år. Prosjektet er et kompetansehevende forløp ute i regionene hvor målet er å inspirere samt øke kunnskap og bærekraft for de lokale dansemiljøene. SSO kjemper fortsatt for å bygge opp en trygg økonomisk drift med forutsigbarhet. Hele konseptet driftes av 2,1 stilling fordelt på fem personer pluss to freelansere og hundrevis av frivillige ildsjels-timer. SSOs viktige rolle for dansen eksempelvis kan oppleves i NRKs dokumentarserie KRAFT som kom i 2022.

– De første årene fra 2009 var alt frivillig og inngangspenger betalte lave honorarer til dommere og DJ på The Villa der vi holdt til. Deretter fikk vi opp en medlems-avgifts-ordning, og i seks år fikk vi prosjektstøtte av Kulturrådet. I 2014 fallt alt bort, og vi tok et pauseår, før vi fikk innpass på Sentralen i 2016 med støtte fra Sparebankstiftelsen, der vi har vært siden. Nå mottar vi noe støtte fra Oslo kommune, Sparebankstiftelsen og Sentralen UNG – men jobber kontinuerlig for tilskudd så vi kan fortsette, forklarer Camilla om strukturen i SSO.  

Hun er i dag selv daglig leder i SSO, og driver dessuten dansestudioet Subsdans og underviser på Flow Dance Academy. På CVen finner man også en lang liste av meritter som bl.a. koregraf for egne forestillinger som Lucy, Toghetherness, I Am here with you.

Mathias underviser også Subsdans, på Streetdance-linjen på Edvard Munch videregående skole og på Flow Dance Academy og er aktuell med sitt eget kunstprosjekt In your face!. Både Camilla og Mathias er medgrunnleggere av crewet, dEEp doWN dopEiZM, som bl.a. har produsert og vist forestillingen, Into the deep. 

50 år med hip hop

Det er i år 50 år siden hiphopkulturens offisielle bursdag i Bronx 11. august 1973, og 40 år siden kulturen fikk sitt gjennombrudd i Norge. Camilla og Mathias har hentet mye av sin kompetanse fra både franske og amerikanske pionerer og lot seg tidlig inspirere av ulike møteplasser i undergrunnsmiljøene i Paris og New York. Dette førte til starten på Soul Sessions Oslo i 2009 med små jams på Circle dansetudio før de flyttet videre inn på nattklubben, The Villa. Nå har SSO blitt en av Norges viktigste aktører innen dans. 

– Oslo har et veldig lite miljø, sammenlignet med for eksempel Paris og New York. Det er vanskelig for et mindre miljø og vokse og opprettholde seg selv hvis man ikke jobber sammen og støtter hverandre. I større byer kan det tåles på en annen måte siden det er så mange og det er så mye mer plass på sin vis. Her i Oslo er det et sundt miljø med mye sammenhold og kjærlighet, men et element av kulturen er også hardt og konkurransepreget, så når folk reiser ut i verden er det viktig å ta med seg, sier Mathias. 

– Ja, noen spør hvorfor vi klemmer etter vi battler, selv noen ganger før. Men det er samholdet det handler om, vi er alle i en kamp med oss selv, å tørre og våge å vise hvem du er, legger Camilla til.  

Hva er det med hiphopkulturen som fascinerer og fanger inn ungdom gjennom 40 år? Hva speiler det i vår kultur? 

– Hiphopkulturen er alltid innovativ, og nye generasjoner av kunstnere kommer til. Den energien er alltid der. Rå og ufiltrert. Ta din plass og sett ditt på bordet! Du skal hele veien finne din egen stemme. Dermed er det også alltid plass til deg! Du vil alltid føle at det er rom for din greie, det er en av grunnpilarene, forklarer Camilla. 

– Man kan si det er en fin balanse mellom individet og felleskapet. Et støttende miljø og individets streben etter å skille seg ut og være særegen. Slik vil den lokke til seg mange unge som ikke finner sin plass i organisert idrett som for eksempel håndball eller fotball. Hiphopkulturens elementer er i seg selv undersjangre av store kunstformer som musikk, dans, visuell kunst, mote og poesi. Derfor er det også mye plass for å finne sin greie gjennom hiphop. I tillegg er det i seg selv politisk på grunn av hiphoppens afrikansk- og latinamerikanske røtter, sier Mathias.  

Er miljøet homogent? 

– Du ser mange ulike folk på Soul Sessions Oslo sine arrangementer. Det gjelder både alder, identitet og bakgrunn. Vi jobber kontinuerlig for å åpne flere dører og for å rekke ut og gi muligheter til flere unge. Det er dessverre ikke enkelt, og dans har på mange måter ikke høy status i det norske samfunnet. Det er her SSO som plattform gjør en forskjell gjennom de unike møteplassene hvor alle mulige mennesker møtes gjennom musikk og dans, svarer Camilla. 

Du vil aldri bli proff!

– Jeg har alltid danset så lenge jeg kan huske; med pappa i stua og det ble sagt at jeg danset så mye at jeg forstuet foten. Men min første opplevelse av dansen som en kommunikasjon og fortelling var da jeg var 4 år og på Carolines Ballettskole i Halden. Vi skulle være svaner og liksom blåse snø ut av hånden. Jeg så for meg at jeg var en klovn. Etter hvert ble det RS og turn og Freestyle Discojazz. Da jeg var 15 år, var jeg ganske lei av alt sammen. Men så møtte jeg noen breakere på Kulturmønstringa (UKM)! Jeg hadde hørt på en del hiphop; men aldri sett noe sånt i virkeligheten. Jeg tok bussen for å danse flere dager i uka, reiste til Oslo og Lambertseterklubben for å oppleve mitt første hiphopjam. Det var som å komme hjem. Det var hardcore, jeg var lenge den eneste jenta og ble aldri tatt med i crewet selv om jeg trente med dem i fire år. Jeg opplevde likevel at det var plass til meg i miljøet. Det ble en livsstil. Deretter begynte jeg på danselinja i Moss på Kirkeparken videregående skole, der jeg ble jeg fortalt at jeg aldri kom til å bli profesjonell danser. Jeg kom likevel inn på Baardar, men manglet noe. Så dukket Flow Dance Academy i København opp hvor jeg møtte Mathias. 

Mathias dansehistorie er en helt annen. Han var fotballgutt, men hadde alltid følelsen av å ha dansen i seg. 

– Jeg er adoptert fra Korea, og på et punkt fant jeg ut av at min biologiske bror i Korea også driver med break. Det var crazy! Som ungdom forelsket jeg meg helt i hiphopkulturen. Det var sånn jeg virkelig fant dansen. Etter videregående fant jeg miljøet i København gjennom danseskolen Flow Dance Academy. Jeg husker at jeg tenkte «Nå danser jeg hver dag, hele dagen, og jeg blir ikke lei!» Det var fett og jeg følte virkelig at jeg fant min greie. Det var der jeg møtte Camilla og resten er historie. 

De to var på vei hjem med buss etter en fet clubnight på Les Coulisses i Montmartre med dans hele natten. Der ble ideen født: Vi må ha noe slikt i Oslo. 

– Vi fikk låne lokaler på Circle, fikk med oss noen DJs vi kjente og inviterte folk på jam. Det kostet 20 kr i døra som gikk til DJ’en. Vi trakk fargerike plastposer over lampene for å skape stemning. Sånn ble Soul Sessions Oslo startet, avslutter Camilla.