«Dustefjerten» er en hit i Ukraina

De siste ukene er det blitt tatt flere initiativ for å få ukrainsk barnelitteratur til Norge. Samtidig finnes det mange norske barnebøker som er utgitt på ukrainsk, flere av dem er populære i Ukraina. For eksempel Maja Lunde og Lisa Aisatos Snøsøsteren, Nina E. Grøntvedts Oda-serie og Vigdis Hjorths Jørgen+Anne er sant. I tillegg er Rune Belsviks Dustefjerten blitt svært populær i Ukraina. En felles referanse er også eventyret «Skinnvotten», som er et ukrainsk eventyr, og som fortelles i svært mange barnehager i Norge.

Slike fortellinger kan være med på å bygge broer mellom barn som ikke kan hverandres språk. Bøkene kan bli kulturelle referansepunkt når ukrainske barn skal finne sin plass i nye skole- og barnehagefellesskap i et helt nytt land.

Barna har reist i hast

Den norske regjeringen regner med at så mange som 30.000 ukrainske flykninger kan komme til Norge. Blant dem er et stort antall barn. Iryna Sabor er fra Ukraina og jobber til daglig ved Det Europeiske Wergeland-senteret i Oslo. På fritiden oversetter hun litteratur fra norsk til ukrainsk. I det siste har hun fått mange henvendelser. Behovet for bøker på morsmålet er stort, forteller hun. Gjennom sitt engasjement i Den ukrainske forening i Norge kjenner hun til det store behovet for ukrainske bøker og de lange ventelistene ved Det flerspråklige bibliotek.

– Vi vet at mange barn vil komme til Norge de nærmeste ukene. Dette er barn som har måttet reise i all hast, barn som har mistet venner, og som venter på å bli bosatt. De har ingen aktiviteter de kan gå på, og de kom til landet nesten uten bagasje, forteller hun.

– Det er klart at bøker kan spille en rolle da.

Barnebok på spleis

Det samme erfarer Alexander Tymczuk, som har satt i gang en spleis for å trykke en ukrainsk bildebok i Norge. Interessen og engasjementet har vært stort, og mandag vil trolig de første 600 eksemplarene av Raka taka, eller fisken som synger (Ракатака, або Риба, яка співає), være klare. Boken, som passer for barn mellom 3 og 5 år, er skrevet av Jana Sotnyk og illustrert av Alyona Potyomkina.

Tymczuk, som tidligere har skrevet doktorgrad om barndom og ukrainsk arbeidsmigrasjon, kjente et behov for å bidra.

– I starten av invasjonen opplevdes alt bare mørkt. Vi er mange som har ønsket å gjøre noe. Og da jeg hørte at bibliotekene sliter med å få tak i barnebøker på ukrainsk, tok jeg kontakt med Det ukrainske bokinstituttet. De hadde et tyvetalls titler som kunne trykkes i utlandet uten vederlag, forteller han. Fra instituttet i Ukraina fikk han oversendt fire titler. Valget falt på Raka taka, og spleisen ble opprettet. Samtidig tilbød trykkeriet seg å trykke til kostpris.

En viktig bok

Hvorfor akkurat den boken?

– Vi må huske at det er en sammensatt gruppe flyktninger som kommer. Noen har ukrainsk som morsmål, andre har russisk. Raka taka er en søt bok som er lett forståelig. Den handler om å forstå verden fra et barns perspektiv, sier han.

I boka møter barna en liten fisk som bestemmer seg for å synge for solen. Det gjør at de andre i havet finner ut at de må fortelle fisken hvordan verden henger sammen. Egentlig er boken en fortelling om å våge å gjøre det man vil, uansett hva andre sier, forteller Tymczuk.

– Jeg opplever den som en viktig bok. Den handler om integritet og selvstendighet, og om hvordan man bør forholde seg til verden rundt seg. Men mest av alt er den en fin barnebok.

Bøkene skal distribueres til mottak, blant annet i Råde, og trolig også til biblioteker og til samlingssteder for ukrainere i Oslo. Målet er å få bøkene ut der barna er, forteller Tymczuk.

På sikt håper Tymczuk å kunne kjøpe inn bøker fra ukrainske forlag som har mulighet til å sende til Norge, og han ønsker også å gi et honorar til bokskaperne som har lagt ut Raka taka gratis. Det han ikke visste, var at krigen hadde brakt en av dem på flukt – til Norge og Holmestrand, der han selv bor.

Nye tider etter Maidan

Boka om den lille fisken handler om integritet og selvstendighet. Men hva kjennetegner ukrainsk barnelitteratur?

– Først og fremst stor variasjon, forteller Iryna Sabor.

– Noe skjedde etter Maidan-revolusjonen i 2014. Da var det som om det kom en ny giv over barnebokbransjen. Mange gode titler – og gode oversettelser – ble utgitt. En motivasjon preget samfunnet, man ville gjøre noe, forandre, en kreativitet blomstret etter at vi hadde lykkes i å beskytte demokratiet i landet vårt, forteller hun.

Sabor nevner spesielt frem en nylig tendens med å trekke frem kontroversielle tema i barnebøkene. Bøker som blant annet tematiserer LHBTQ+-tematikk, som Maia og hennes mødre av Larysa Denysenko, utfordrer den tradisjonelle familiekonstellasjonen. Boken har riktignok også møtt motstand. Men utgivelser som denne viser et åpent samfunn, et samfunn med en god og sunn utvikling, mener Sabor. Denysenko jobber nå med en bok om barn i krig, forteller hun.

Hvilke norske og nordiske bøker kjenner barn i Ukraina til?

– Tove Janssons bøker om mumitrollet er godt lest i Ukraina, ikke minst fordi oversettelsen er god, sier Sabor. Hun trekker også frem Thorbjørn Egners Klatremus og de andre dyrene i Hakkebakkeskogen.

– Og så er det Rune Belsviks Dustefjerten. Den har blitt varmt mottatt i Ukraina. Boken ble til en favoritt for høytlesning hjemme, og mange ble forelsket i dens rolige, eventyrlige verden pakket med humor og dybde, forteller Iryna Sabor.

Norsk på ukrainsk

En liste over NORLA-støttede barnebøker fra norsk til ukrainsk viser at rundt halvparten av bøkene som er bevilget tilskudd for oversettelse til ukrainsk, er barne- og ungdomsbøker. Ifølge seniorrådgiver Mette Børja i NORLA er dette et høyt barne- og ungdomsboktall for et språkområde. Pandemien har gjort at noen av utgivelsene er forskjøvet, men eksempler på bøker som er utgitt eller skal bli det, er Lars er LOL av Iben Akerlie, Maria Parrs tre bøker og Alle sammen teller av Kristin Roskifte.

Men hvordan vite hvilke av disse bøkene som har slått an i Ukraina?

Periskop har vært i kontakt med en av dem som har oversatt flest norske barne- og ungdomsbøker til ukrainsk, Natalia Ivanychuk. Hun er blant annet oversetteren av bøkene om mumitrollet, i tillegg til Jakob Martin Strid fra dansk og Frida Nilsson fra svensk. Fra norsk har hun oversatt Anne-Cath. Vestlys bøker og mange av de øvrige norske bøkene som er nevnt i denne artikkelen. I tillegg til å jobbe som oversetter, er hun visedirektør ved Nordisk senter ved Ivan Franko-universitetet i Lviv. I 2018 ble hun utnevnt til ridder av 1. klasse av Den Kongelige Norske Fortjenstordenen for fremme av norsk litteratur i Ukraina.

Hvilke norske barnebøker har blitt populære i Ukraina? spør vi henne per e-post.

– Alle som jeg har oversatt! skriver hun.

– Men om jeg skal trekke frem noen spesielt, må det være bøkene til Nina E. Grøntvedt, Gudrun Skretting og Maja Lunde.

En liste over flere norske bøker som på ukrainsk finner du etter annonsene.

Andre bøker som er oversatt eller er planlagt oversatt (i tillegg til dem som allerede er nevnt i artikkelen):

• Sofies verden og Kabalmysteriet av Jostein Gaarder
• Snart sover du av Haddy N’jie og Lisa Aisato
• Katakombens hemmelighet av Tom Egeland
• Høyere enn himmelen og noen av Markus-bøkene av Klaus Hagerup
• Bøkene om Lukas av Johan B. Mjønes og Åshild Irgens
• Serien om Suberbitchene av A. Audhild Solberg
• Bøkene om Alice Andersen av Torun Lian
• Bøkene om Anton av Gudrun Skretting
• Et utvalg av Bjørn Sortlands serie Kunstdetektivene, blant dem Venezia-mysteriet, New York-mysteriet og Luxor-mysteriet
• Annenhver uke av Heidi Linde
• Annas himmel av Stian Hole
• Kjerringa som ble så lita som ei teskje av Alf Prøysen

Hele listen med NORLA-støttede utgivelser finner du her.