Undersøkelsesrobot gir skoleelever ny utøvende rolle i møte med DKS

Ballade og Periskop samarbeider om saker knyttet til rapporten om Den kulturelle skolesekken og Kulturtanken. Flere artikler om emnet vil bli publisert i begge publikasjonene i tiden fremover. Første sak stod på trykk den 31. mars. 

I snart 22 år har Den kulturelle skolesekken (DKS) gjort ulike forsøk på å kartlegge elevenes opplevelser og møter med DKS-produksjoner i sin skolehverdag, uten at det har eksistert felles systemer å føre evalueringene i. Dette skoleåret har imidlertid en undersøkelsesrobot med navn Undre sett dagens lys, med et spørsmålsskjema som åpner opp for at elever over hele landet kan få dele sine inntrykk og opplevelser knyttet til DKS-møtene.

«Hei, jeg heter Undre»

Undre er et digitalt spørreskjema som umiddelbart kan ligne en chatbot, fremhever Kulturtanken selv på sin nettside, men fullt så sofistikert er Undre ikke, avsløres det. Derfor chatbot i hermetegn heretter.

Elevene får en kort introduksjon («Hei, jeg heter Undre …»), et spørsmål om Undre kan spørre om noe som har skjedd i DKS i det siste, etterfulgt av en dansende glad robot, før følgende hovedspørsmål blir stilt: Hva var bra med det du opplevde? Var det noe du ikke likte? Er det noe annet du vil si? Til hvert av spørsmålene følger forhåndsutfylte svar som elevene skal klikke på.

Spørsmålene som blir stilt er få, veldig enkle, og har en åpenbar begrensning i at de er forhåndsutfylt. Undre krever også at elevene både har tilgang til en PC og har fått tildelt en lenke. Likevel betrakter Kulturanken med Undre at de har tatt et første steg i noe som kan bli et gjennombrudd for å gjøre en systematisk elevevaluering på nasjonalt plan.

En marsjordre

At Kulturtanken nå har åpnet opp for en evalueringskanal hvor man får kunnskap om elevenes egne møter med DKS, og hvor deres stemme faktisk får komme til uttrykk, kan vel sies å være på høy tid?

– Ja, så til de grader, bekrefter Jørund Høie Skaug, som er prosjektleder for utviklingen av «chatboten» Undre i Kulturtanken.

– På sett og vis er det overraskende at det skulle gå hele 20 år og mer før DKS fikk satt i gang et slikt system. Ut ifra det jeg vet, har det vært en del ymse opp gjennom årene, av ulik kvalitet. Noen har forsøkt seg på app-løsninger, som er tidkrevende å få til med elevene, mens andre har utviklet spørreskjema med noen lokale løsninger – så det er ikke slik at det ikke har vært sanket inn tilbakemeldinger fra elever tidligere, men det er første gang det gjøres systematisk for hele landet, presiserer Skaug og fremhever at utgangspunktet for Undre er en «marsjordre» Kulturtanken har fått fra Stortingsmelding 18 om å sette i gang et sentralisert tilbakemeldingssystem. Også rapporten «Kvalitetsarbeid i Den kulturelle skolesekken 2018-2019» viste behov for tilbakemeldinger som det i DKS inntil nå har blitt arbeidet spredt og lite systematisk med.

For barnslig?

Flertrinnsrakett

Etterlatt med følelser i høygir  

Periskop var til stede under årskonferansen til Kulturtanken i november 2022 hvor Undre ble presentert, og under en samtale med Skaug ble betydningen av etterarbeid løftet frem – og hvordan en DKS-opplevelse kan sette elevenes følelsesapparatet i «høygir» uten at de får uttrykt seg i etterkant.

– Under et verksted vi hadde i Sarpsborg fortalte elevene om det som de oppfattet som typisk med DKS-opplevelser: «Vi kom, vi visste ikke så veldig mye og så var det ferdig» – og da tenkte jeg at dette må vi kunne gjøre bedre! Det er ikke bra. Ikke i lengden. Vi ønsker ikke at kvaliteten skal variere så mye i forhold til etterarbeid – og da tenker jeg at Undre kan være en ting som styrker dette spesielt.

Den nylige fremlagte rapporten om DKS og Kulturtanken fra Oxford Research viser til at prosjekter som DKS igangsetter skaper stort engasjement, undring og fordypning fra elevenes side, samtidig som at det finnes få produksjoner hvor elever og lærere kan være delaktige i idéutvikling og planlegging. Dermed får, i følge rapporten, de to sentrale partene i en DKS-kontrakt en «begrenset definisjonsmakt i ordningen».

 –Hvor seriøst tar elevene spørsmålene?

Lina Taule Fjørtoft har vært DKS-utøvende kunstner gjennom de siste seks årene. Dette skoleåret står hun bak en workshop under tittelen TeaterAction hvor elever på 5.-10-trinn får prøve seg på skuespill og scenekamp. Hun er også en del av teaterkompaniet Eventyr i Parken og utendørsforestillingen Reveenka, i tillegg til at hun medvirker i Det Vestnorske Teaterets DKS-satsing Heime i nynorsken.

Fjørtoft har ikke hørt om Kulturtankens prosjekt med Undre før Periskop tar kontakt med henne, og hun stiller seg i utgangspunktet positiv til denne nye spørreundersøkelsen, da hun ser på det som viktig at elever får uttrykke sine meninger. Verdien av slike undersøkelser kan bli at elevene helt fra starten blir mer bevisstgjorte, og at de kan komme med sine meninger og innspill, fremhever hun.

– Det er fint at de ikke bare blir passive tilskuere til noe de «bare» har sett – det får frem betydningen og viktigheten av at de var der da det skjedde.

Samtidig peker Fjørtoft på det utfordrende med slike elevevalueringer – for hvor avgjørende skal de bli for videresalg og videre utføring av produksjonen?

– Jeg ser for meg at vi som utøvere kan bli nervøse for slike elevevalueringer – for hvor seriøst har elevene egentlig tatt spørreskjemaet – og kan man avsløre når de bare tuller, spør Fjørtoft, som selv har erfaringer med at elever ofte må guides gjennom tilbakemeldingsrunder slik at man kan luke ut usaklige kommentarer og kjappe svar uten baktanke, og på den måten  få frem konstruktiv respons. Hvordan elevene blir presentert for evalueringen er også avgjørende, og om lærerne tenker på dette som viktig, eller noe de bare må kjapt gjennom, og selvsagt også hvor lang tid det går mellom DKS-opplevelsen og utfyllingen av skjemaet

Fjørtoft mener at det kan være vanskelig for en tredjepart som ikke har vært tilstede under utførelsen av opplegget å tolke elevenes svar utifra situasjonen, at en som sitter på utsiden ikke kan vite om andre omstendigheter kan ha påvirket resultatet.

– Jeg lurer også på hvem som skal ha tilgang på svarene fra undersøkelsen, og om dette kan ha noe å si for videresalg for forestillingen. Det er viktig å ta vare på vernet av kunstnerne oppe i det hele, og være veldig bevisst på hvor tungt svarene skal veie.

Relevans? 

Inntil nå har mer enn 15.000 elever svart på tilbakemeldingene, men sett i lys av at det er ca. 350 000 aktuelle mottakere der ute på både barne- og mellomtrinnet, er ikke tallet spesielt høyt, noe også prosjeklederen for Undre fremhever. Det handler både om at mange lokale DKS-ere ikke vet om undersøkelsesroboten og hvordan de skal ta dette systemet i bruk – samtidig som at det skal ha relevans for målgruppen. Det er den enkelte DKS-enheten som igangsetter Undre som eier den lokale dataen, men Kulturtanken får tilgang til det innsamlede undersøkelsesmateriale.

Når dere utvikler spørsmålene, hvordan skrur dere de sammen slik at de faktisk treffer målgruppen?

– Vi har fått gode råd fra Institutt for pedagogikk, hvor samarbeidet er ledet av en professor og en masterstudent som også jobber som lærer, men vi må også ut og teste det mer på elevene – og det er det vi skal gjøre i juni, med elevverksteder i Oslo, hvor vi ønsker innspill i forhold til om spørsmålene treffer dem eller ikke.

DKS-utøver Fjørtoft har gått gjennom spørsmålene som sendes ut, og merker seg at spørsmålene ikke er spesielt dype, samtidig som hun etterlyser et eget felt hvor elevene får mulighet til å presisere opplevelsene sine.

– De må få sette egne ord på dette – ikke bare bli gitt noen forhåndsbestilte standardsvar. Det må være flere spesifikke spørsmål som fører til konstruktive tilbakemeldinger som jeg som utøver faktisk kan bruke til noe.

Fjørtoft savner innledningsvis en forklaring på hva DKS er.

Brokkoli forkledd som sjokolade  

I henvendelsen til elevene tar dere i bruk animerte GIF-er. Er det ikke en fallgruve å gjøre det kult og fengende på elevenes premisser?

– Det er jo tusenkronersspørsmålet, og en risk som kan kobles opp mot «gamification». Unge er raske til å gjennomskue elementer som vi voksne har skrudd sammen, som skal være gøye, men som ikke er så morsomme for målgruppen likevel, sier Skaug.

– En klassisk utfordring er læringsspill som er utviklet som dataspill, men hvor elevene gjennomskuer det fort, og opplever det som grusomt kjedelig. Det blir som ferniss over skolehverdagen – som brokkoli forkledd som sjokolade. Vi skal derfor ikke selge dette inn som et dataspill, men i stedet bruke elementer fra dataspillverden i utformingen av evalueringsskjemaene.

Saken fortsetter under bildet. 

Ikke et elevbarometer  

Medvirkning er det store buzzordet og noe som rapporten fra Oxford Research og Høgskolen på Vestlandet gjentagende fremhever som av betydning, men hva betyr medvirkning for deg?

– Jeg ser dette i tråd med hva lærerplanen sier om demokrati og medborgerskap. Det er viktig å utøve en reell medvirkning ikke bare på overflaten, men samtidig skal ikke elevene styre innholdet i DKS  – ingen vil dit. Her må data forvaltes på riktig måte. Om det viser seg at dans er lite populært blant elevene, eller kulturarv og museer, skal man da kutte det ned? Det er skrekken ved slike verktøy. Elevenes tilbakemeldinger skal ikke være et barometer på hvilket innhold man faktisk skal gi, men de har rett til å gjøre sin stemme hørt om ting som angår dem. Vi skal lytte til dem, ta dem med på råd og gi dem mulighet for innspill underveis. I beste fall er dette en brikke i demokrati og medborgerskap hos unge, sier Skaug.

Også den lokale DKS-administratoren i Vestland peker på faren ved feilinformasjon og for at elevenes tilbakemeldinger skal legge føringer for DKS-tilbudet fremover.

– Vi kan ikke bare gi dem det de vil – og gjennom DKS får de prøve noe nytt. Elever kan utfordres på hva de ikke likte og hvorfor. Et evalueringssystem kan aldri bli helt optimalt, men jeg ser mange flere fordeler enn ulemper – for her får man elevenes stemme med inn, og  dermed en retning mot mer elevmedvirkning, sier Høstaker, som selv skal ta en oppsummering med sine folk i DKS-Vestland mot slutten av skoleåret for å evaluere Undre.

Jørund Høie Skaug vil ikke på nåværende tidspunkt avsløre for Periskop innholdet i elevenes tilbakemeldinger så langt, det må vi vente til forsommeren med å få innsyn i. Han venter seg flere utfordringer i tiden fremover: På et overordnet plan handler det om å balansere ulike hensyn mot hverandre; DKS sine behov, elevenes stemme i DKS, forskningen, lærene og ansvaret for å ta vare på kunstens kvaliteter.