Flere til forsvar for Skolekinoportalen: – Bør videreføres til noe nytt er på plass

For to uker siden avslørte Periskop at Norsk filminstitutt ville legge ned formidlingsportalen skolekino.no fra nyttår. I et intervju med Periskop forklarte formidlingsdirektør i NFI, Julie Ova, at det var primært var tekniske grunner til dette. Hun nevnte også at NFI har manglet indikasjoner på hvorvidt portalen brukes av mange.

Noen dager senere fikk hun motbør fra Tonje Hardersen, direktør for Den norske filmfestivalen i Haugesund, som kalte nedleggelsen «Et nakkeskutt for filmsatsningen i skolen».

Vi i Periskop ville undersøke dette videre, og har spurt andre aktører innen filmformidling hva de mener om saken. Nedenfor svarer følgende personer på en enquete: Guttorm Petterson (direktør Film & Kino), Cathrine Jakobsen (fagansvarlig for film i Kulturtanken), Lars Ole Kristiansen (redaktør for filmtidsskriftet Montages), og Chloé Faulkner (konstituert leder i Filmklubbforbundet).

Guttorm Petterson, direktør Film & Kino: – Filmweb kan videreføre dette

Vi spør først Guttorm Petterson, direktør for Film & Kino, organisasjonen som tidligere hadde hovedansvaret for både skolekinoportalen og filmformidling til barn og unge.

Hvorfor er det en dårlig idé å legge ned skolekino.no?

– Det er en dårlig å legge ned noe som brukes av flere og som er det eneste pedagogiske tilbudet til skolen på filmområdet før det eventuelt foreligger noe nytt.

Hva tenker du om at NFI legger ned dette tilbudet, etter først å ha overtatt det fra Film & Kino?

– Jeg synes det er en merkelig avgjørelse. Det henvises til at de ikke vet hvor mange som bruker tilbudet og at det er teknisk/praktiske vanskeligheter med å videreføre dette hos Filmweb. Det har jeg sjekket og det medfører ikke riktighet. Filmweb kan videreføre dette, men må ta seg betalt for det.

– Pulverisert ansvar

Hvordan synes du generelt at NFI forvalter ansvaret for filmformidling til barn og unge? Er det noen andre som tar dette ansvaret – eller som burde ta det?

– Det virker som NFI har ambisjoner på dette området, men det gjenstår å se hva de kan få til. Ansvaret for filmformidling til barn og unge er dessverre blitt for mye delt, for ikke å si pulverisert, mellom for mange instanser.

– Det kreves en større samordning mellom NFI og Kulturtanken/DKS for at dette skal fungere og det haster. Film & Kino, som tidligere var mer samlende på dette området og hadde direkte kontakt med kinoene er dessverre blitt kraftig vingeklippet og har ikke lenger ressurser til å drive dette og har da også blitt fratatt ansvaret.

– For lite film i DKS

En rapport nylig skrevet av Åse Meyer konkluderte med at film er det kunstuttrykket færrest barn og unge får oppleve gjennom Den kulturelle skolesekken. Hva skal til for at film kan nå bedre ut i skolene, både gjennom DKS og ellers?

– Ja, det er dessverre riktig og statistikken viser at film som kunstuttrykk er nedprioritert i DKS. Det trengs en større vilje til å prioritere dette og dessverre blir også dette ofte et spørsmål om økonomi og noe så banalt, men viktig som å skaffe penger til transport fra skole til og fra kino.

– Det er på kino filmene bør vises fordi det er en kinosal filmene er laget for. Det er også en utfordring at skolene ikke kan sette av tid på timeplanen til å oppleve film på kino, sier han.

Vårt mest brukte kulturuttrykk

Selv om film best på kino, kan samtalen fortsette på skolen.

– Film på skolen kan nok også til en viss grad fungere, men helst til å bearbeide filmen etter at den er sett på kino, ved eksempler fra filmen, men gjerne også med en pedagogisk tilnærming som kan hentes fra filmstudiearkene!

Hva tenker du kan være filmens viktigste bidrag i skolen?

– Film er det mest brukte kulturuttrykket i vår tid og forener mange andre kunstformer (litteratur/manus, musikk, skuespill og billedende kunst). Film burde derfor være en naturlig del i skolens undervisning, med muligheter til å berøre og belyse en rekke skolefag. Det er også viktig at elevene ikke bare konsumerer film ukritisk, men lærer seg til å tolke og forstå dette mediet kritisk. Ulike temaer kan settes i sammenheng med samfunnet vi lever i, og elevene kan eller oppleve andre land og kulturer gjennom en reise filmen kan foreta for dem, sier Guttorm Petterson.

Artikkelen fortsetter etter anbefalingene.

Cathrine Jakobsen, Kulturtanken: – Viktig å samarbeide tett

Vi lar Kultuttankens fagansvarlig for film, Cathrine Jakobsen, svare på Pettersons kritikk om pulverisering av ansvar mellom ulike instanser. Kulturtanken er én av de tre organisasjonene som har fått delansvaret for filmformidling til barn og unge etter Film & Kino (foruten NFI er den tredje Nasjonalt senter for kunst og kultur i opplæringen). Jakobsen snakker gjerne om filmens plass i Den kulturelle skolesekken (DKS).

– På det nasjonale forvaltningsnivået er det selvsagt viktig at NFI og Kulturtanken samarbeider godt og tett. Vi opplever at vi er godt i gang med å samordne innsats og forene krefter nå. Med nye ledere både i NFI og i Kulturtanken er ambisjonene godt forankret i ledelsen, fastslår hun.

– Vi er i dialog med Kulturdepartementet i forbindelse med den kommende Stortingsmeldingen om barne- og ungdomskultur som legges frem på nyåret. Denne meldingen vil omhandle politiske ambisjoner og føringer for barne- og ungdomskulturfeltet generelt og for DKS-ordningen spesielt. Slik vi forstår det vil også de ulike statlige etatenes ansvar og roller for barne- og ungdomskulturfeltet bli tydeliggjort der.

– Ansvaret for filmformidling i DKS-programmet ligger hos fylkeskommuner og kommuner. Slik er jo ordningen innrettet på alle kunstfelter, så det er ikke spesielt for filmfeltet. Kulturtanken har her det nasjonale ansvaret for koordinering i feltet, forklarer hun.

God dialog med NFI

Jakobsen vil ikke kritisere NFI for beslutningen om å legge ned skolekino.no.

– Vi viser til NFI og Julie Ovas uttalelser om at ressurssiden skolekino.no avvikles på grunn av praktiske og tekniske årsaker, men at det jobbes med å få en erstatning på plass. Kulturtanken har god dialog med NFI, blant annet om dette, og vi ser sammen på muligheter for en eventuelt ny ressurs knyttet til filmvisning i skolen.

– Kulturtanken ønsker et nært og godt samarbeid med aktørene i feltet knyttet til filmformidling for barn og unge. Vi jobber for at strukturene og samarbeidslinjene for filmvisning til barn og unge gjennom skolen blir best mulig, og ønsker dialog, kritikk og initiativ rundt dette velkomment, understreker hun.

Når det gjelder barns mulighet til å møte film gjennom DKS er hun forsiktig optimistisk.

– Det stemmer at film har ligget lavest i statistikken fra årsrapporteringen i DKS. Årsaken til det er nok sammensatt. Men ser vi på tallene for innsøkte forslag på film til DKS fra i høst, har antallet steget med 30%. Det er gledelig, og betyr kanskje at DKS-ordningen begynner å bli bedre kjent også i filmmiljøet, og at vi får ut enda flere gode filmer til elevene gjennom DKS-ordningen, sier Jakobsen.

Artikkelen fortsetter etter anbefalingene.

Lars Ole Kristiansen, Montages: – NFI vil bli en ren finansieringsmaskin for filmproduksjon

Redaktør for filmtidsskriftet Montages, Lars Ole Kristiansen, skriver også tidvis filmanmeldelser for Periskop. Han er svært kritisk til nedleggensel av skolekino.no, og tolker det som nok en indikasjon på at NFI ikke er spesielt opptatt av filmformidling.

– Å avvikle en ordning før man har en ny på trappene, fremstår underlig, og føyer seg inn i rekken av merkelige ting som har skjedd på NFI de siste årene. Det er merkbart at instituttets ledelse (diktert av styret) forsøker å fase ut ansvarsoppgaver de opprinnelig er pålagt for å bli en renere finansieringsmaskin for produksjon av film. Filmmuseet er borte, flere kompetansehevende tiltak avsluttet, samarbeidet med formidlingen som foregår i tidsskrifter er overført til Kulturrådet, og så videre, sier Kristiansen.

Hvordan synes dere NFI forvalter ansvaret for filmformidling til barn og unge?

– NFI har gjort mye bra på dette området, og er for eksempel Amandusfestivalens viktigste støttespiller. Samtidig er det god grunn til å frykte at NFI vil være mindre delaktig i formidling og filmkulturelle tiltak i årene fremover, jamfør de siste årenes dramatiske kutt og ansvarsfraskrivelser.

– Det er viktig å understreke at det ikke er de som jobber med formidling hos NFI som står bak dette, de gjør så godt de kan innenfor rammene styret bestemmer, sier Kristiansen.

Artikkelen fortsetter etter bildet.

Behov for nytt visuelt fag i skolen

Kristiansen reiser selv rundt som filmformidler for DKS, og mener det er stort rom for å gjøre film til en større del av skolens kulturtilbud.

– Jeg tror oppfatningen om at film er adspredelse og underholdning i sitter dypt i den norske folkesjelen, fordi vi har slitt med en underutviklet filmkultur. De siste tyve årenes vekst er i seg selv et slående argument for at det nå er på høy tid at film vurderes på lik linje med andre kunstuttrykk i skolen. I læreplanen er film så stemoderlig behandlet at det vel knapt er snakk om mer enn et kapittel i norskboka.

– I mine øyne burde det opprettes et nytt fag, «Visuell kultur», som tar på alvor i hvilken grad ungdommer i dag er omsluttet av audiovisuelle uttrykk. Det betyr at de bør utvikle et reflektert forhold til hva disse består i. Den kulturelle skolesekkens filmsatsing er en viktig kompensasjon, og denne ville blomstret om elevene hadde et bedre fundament fra undervisningen.

Hva tenker du kan være filmens viktigste bidrag i skolen?

– Filmen tar innover seg og prosesserer den ytre verden, og levendegjør situasjoner, steder og kulturer på en måte som vekker mer umiddelbar identifikasjon og innlevelse enn andre kunstuttrykk. Kuraterer man med omhu, har film et unikt potensial som formidler av kompleks tematikk. Den henvender seg jo til sanseapparatet og vekker sterke følelser. Gjennom mitt arbeid for Den kulturelle skolesekken, har jeg erfart at dette litt «konfronterende» ved film renser luften og skaper rom for refleksjoner og gode samtaler, forteller Kristiansen.

Artikkelen fortsetter etter anbefalingene.

Chloé Faulkner, Norsk filmklubbforbund: – Viktig hjelpemiddel for barnefilmklubber

Norsk filmklubbforbund (NFK) er også blant aktørene som brenner for mer kvalitetsfilm til barn og unge. Konstituert leder Chloé Faulkner forteller at filmstudiearkene hos skolekino.no også har vært brukt av foreldre og andre som driver barnefilmklubber.

– Filmstudieark tilbyr gode inngangsporter og nøkler til filmer, og er verdifulle verktøy som kan åpne opp verk for ungdom i skolealder. Selv om ordningen kan være moden for evaluering og oppdatering, virker det prematurt å fjerne tilgang til denne omfattende databasen.

– Siden skolekino.no har vært en allmenn tilgjengelig ressurs, har den også kunnet leses av andre pedagoger og filmformidlere, blant annet foreldre som driver barnefilmklubber. Jeg håper derfor at de nye pedagogiske instrumentene det jobbes med vil bli allment tilgjengelige, også utenom skolene, sier Faulkner.

– Det vi trenger er muskler

Også Faulkner har merket seg mangelen på et samlet ansvar for filmformidling mot barn og unge.

– Filmformidling for barn er et lite, men dessverre også nokså uoversiktlig felt, der finansieringen er fordelt mellom ulike aktører. Samtidig ser vi at det finnes mange gode tiltak, og at DKS tilbyr fantastiske filmopplevelser, takket være gode etablerte samarbeid.

– Det feltet kanskje trenger, er en tydeligere ansvarsfordeling, der en nasjonal koordineringsinstans, enten NFI eller Kulturtanken, får tildelt muskler og midler til å sette barnefilmformidling på dagsordenen. En slik instans kunne ha vært med på å systematisere og spre gode eksisterende tiltak, og ta initiativ til flere.

Hun tar til orde ikke bare for å fremme norsk barnefilm, men ta inn det beste av internasjonale titler.

– Det finnes en sørgelig mangel på importerte kvalitetsfilmer for barn på kino: Distributørene trenger hjelp og større insentiver til å satse på slike filmer, og få mer ut av skolekino-markedet, mener Faulkner.

Artikkelen fortsetter etter annonsene.

– Ansett folk med filmfaglig bakgrunn

Hva mener Faulkner skal til for å gjøre film mer sentralt i Den kulturelle skolesekken?

– Vi trenger en tydeligere satsing på film, både fra Kulturtanken og hos fylkeskommuner. Dette krever blant annet at man ansetter folk med filmfaglig bakgrunn, som henter film inn i DKS-tilbudene. Dermed kan film i skolen ikke bare være med som en inngangsport til noe annet, men som et selvstendig kunstuttrykk med egenverdi, understreker  hun.

Hva tenker du kan være filmens viktigste bidrag i skolen?

– På lik linje med andre kunstarter bidrar filmen til å bevisstgjøre og anskueliggjøre ulike sider ved menneskelig erfaring. Selv om det er et relativt ungt medium, bærer filmen med seg mye av det andre kunstarter og estetiske fag tilbyr. Den egner seg både til å studeres for sin egenart, og i en tverrfaglig sammenheng.

Ifølge Faulkner tilbyr filmmediet en unik inngang til både verdenshistorien og dagens virkelighet.

– En reise gjennom historien til sjangeren film noir tar oss fra den første verdenskrigen og tysk ekspresjonisme, via USAs oljekrise på 70-tallet og «nye Hollywood», helt fram til en ny norsk dokumentarfilm som iHuman. Den siste tar opp noen av sjangerens paranoide, dystopiske trekk. Satt i sammenheng kan en film altså bidra til å berike vår forståelse av oss selv og den verden vi lever i, sier Chloé Faulkner.

Oppdatering: Dagen etter denne artikkelen ble det klart at protestene har fått NFI til å snu. Les Julie Ovas kronikk om dette, «NFI snur etter protester: – Portalen videreføres inntil videre, sier Julie Ova.»