Hvorfor legge ned Skolekinoportalen, Julie Ova?
Når skolekinoportalen legges ned, hvor skal lærerne finne inspirasjon til samtaler om film? Periskop spør formidlingsdirektøren i NFI hva som kommer istedet.
↑ Julie Ova er avdelingsdirektør for formidling ved Norsk Filminstitutt. Foto: NFI.
Nylig ble det kjent at nettportalen Skolekino.no skal legges ned. Norsk filminstitutt vil heller ikke videreføre produksjon av filmstudieark i sin nåværende form.
Som del av filmsatsingen på barn og unge skal det jobbes med å få på plass et nytt verktøy for undervisning i film og spill, bedre tilpasset barn og unges visuell kultur. Hva går dette ut på, og når kan det eventuelt tilbys?
For å høre mer kontaktet Periskop Julie Ova, formidlingsdirektør i Norsk filminstitutt (NFI).
Et utdatert tilbud?
Bakgrunnen er at Norsk filminstitutt siden 2006 hatt ansvar for å produsere filmstudieark, og disse har vært tilgjengelige på Skolekino.no. Formålet har vært å gi lærere i grunnskole og videregående et pedagogisk verktøy for å styrke barn og unges filmforståelse.
Når tilbudet nå legges ned, begrunnes det med et udatert og lite publikumsvennlig nettsted, som NFI ikke selv har utviklet, men arvet. Skolekino.no har vært driftet av Filmweb, som i sin tid fikk oppgaven av Film & Kino. Det har ikke blitt videreutviklet på flere år. Nettsiden legges derfor ned fra 1. januar 2021. Innholdet vil bli bevart for senere bruk, melder NFI, men blir foreløpig ikke tilgjengelig noe sted.
Beslutningen kan synes bekymringsfull, særlig tatt i betraktning en rapport tidligere i år, skrevet av Åse Meyer for stiftelsen Festivalkontoret. Rapporten viste at film er det kunstuttrykket færrest barn og unge får møte i Den kulturelle skolesekken (DKS). Hvordan skal lærerne få hjelp til å ta film på alvor som kulturuttrykk i skolen, dersom selv NFI ikke gjør det?
Det jobbes med å få på plass et nytt verktøy for undervisning i film og spill, bedre tilpasset barn og unges visuell kultur. Men når kommer dette?
Vi vet ikke hvem som benytter innholdet, hvor ofte eller hvordan. Dermed har vi heller ikke innsikt i etterspørsel og behov.
– Trenger innsikt i behovet
Formidlingsdirektør Julie Ova er enig i at situasjonen kunne ha vært bedre, men understreker at NFI tar filmens rolle i skolen på dypeste alvor.
– Jeg har forståelse for at nedleggelsen av nettsiden Skolekino.no i disse dager framstår merkelig, særlig basert på rapporten fra Oslo Kommune og Festivalkontoret om behov for samordning av filmfeltet. En konklusjon vi for så vidt er helt enige i.
Ova håper ikke nedleggelsen tas som noe generelt signal.
– Den helt konkrete bakgrunnen for at nettsiden avvikles er at den har vært driftet av Filmweb, som nå går over til ny plattform og ikke lenger ønsker å drifte Skolekino.no. Filmweb fikk i sin tid oppdraget av Film & Kino, og det har i praksis vært de som er eiere av siden, der NFI de siste årene har bidratt med innhold, forklarer hun.
– En av de største utfordringene med nettsiden er at vi ikke har hatt noen mulighet for innhenting av statistikk. Vi vet ikke hvem som benytter innholdet på siden, hvor ofte eller hvordan det blir benyttet. Det betyr at vi heller ikke har innsikt i etterspørsel og behov for dette innholdet, sier Ova.
Intervjuet fortsetter etter bildet og anbefalingene.
Vil formidle mer levende
Ova håper ikke at skolene vil oppfatte nedleggelsen som et signal om mangel på interesse. Tvert imot oppfordres skoler og andre til å sende informasjonen NFI etterlyser.
– Når siden nå avvikles er det av helt praktiske og tekniske årsaker. Men vi benytter anledningen nå til å be om informasjon om bruken av filmstudiearkene. Slik kan vi få bedre innsikt i hvem brukerne er, hvor ofte de bruker innholdet og i hvilke fag- og undervisningssammenhenger. Med dette ønsker vi sende signal om vi vil utvikle et bedre og mer målrettet verktøy, sier Ova.
Periskop blir nysgjerrige på dette nye verktøyet. Er det tenkt som en erstatning, eller blir det noe helt nytt? Vi ber Ova gi oss en liten teaser på hva som kan komme.
– Det er litt tidlig å tease ny portal, for vi jobber ennå med prosjektutviklingen. Målet er å lage et undervisningsverktøy om film som ikke baserer seg på tekst alene, men i mye større grad benytter levende bilder.
Hun skisserer noen muligheter, som at verktøyet kan ta form av en portal med klipp fra norske og utenlandske filmer, som kan følges av spørsmål knyttet til det som skjer i klippet. Dette håper NFI at kan engasjere både lærere og elever i større grad enn de analoge filmstudiearkene.
– Klippene er ikke tenkt å erstatte opplevelsen det er å se en film i en kinosal, men vi ønsker å benytte de levende bildenes evne til å gi en mer suggererende inngang til læring, sier Ova.
Intervjuet fortsetter etter annonsene.
Vi ønsker å benytte de levende bildenes evne til å gi en mer suggererende inngang til læring.
Film skaper rom for debatt og mulighet for å diskutere uenigheter. Det er både virkelighetsflukt og et viktig verktøy for å forstå virkeligheten.
Ønsker bedre samarbeid
Generelt mener Ova at økt samarbeid og bedre tekniske løsninger er oppskriften for at film skal nå bedre ut i skolene.
– Jeg tror det er nødvendig at vi har et godt og bredt samarbeid på tvers av Filminstituttet, Kulturtanken, skoleverket og dem som formidler film. Vi trenger et verktøy som alle mener er godt, og som skoleverket kjenner til. En god teknisk plattform, med et brukervennlig grensesnitt som er tilpasset både elevenes og lærernes forventninger til innhold. Det må være enkelt å bruke, lett tilgjengelig, med relevant innhold som bidra til skolenes målkrav. Det er ofte vanskelig å lage, medgir Ova.
Hva tenker du at kan være filmens viktigste bidrag i skolen?
– Film er identitetsskapende. Det vekker følelser og engasjement. Film bidrar med innsikt om tilstanden i ulike deler av verden, om at folk er ulike, men at like erfaringer kan finnes på ulike steder. Film skaper rom for debatt og mulighet for å diskutere uenigheter. Det er både virkelighetsflukt og et viktig verktøy for å forstå virkeligheten. Film gjør det lettere å leve seg inn i andre virkeligheter, i en annen tidsepoke, andre kulturelle kontekster, og bidrar til å lære ulike språk og kulturer. For unge som vokser opp i dag, er det like naturlig og viktig å tolke, lage og dele film som det er å skrive, lese og snakke om litteratur, avslutter formidlingsdirektøren i Norsk filminstitutt.