Politisk debatt: Praktiske- og estetiske fag anno 2025

Torsdag 15. mai 2025 arrangerte organisasjonene på Seilet en politisk debatt i forbindelse med Stortingsvalget 2025. Temaet var hvordan vi skal kunne styrke praktiske og estetiske fag og læringsformer, som musikk, kunst & håndverk, mat & helse, dans, drama- og teaterfag, i skolen.

Se og hør debatten her!

Panelet bestod av politikerne Margit Bye (MDG), Hege Bae Nyholt (Rødt), Bjørgulv Borgundvaag (Høyre), Øystein Mathisen (Ap), Marit Knutsdatter Strand (Sp), og Sunniva Holmås Eidsvoll (SV). Debattleder var Mette Torstensen fra Periskop.

Seilet ønsket spesielt å høre partienes standpunkt når det gjelder manglende kompetanse hos lærere som underviser i praktiske og estetiske fag, og om de ønsker å gjeninnføre et obligatorisk praktisk og estetisk fag/læringsform i grunnskolelærereutdanningen (GLU).

Det er nemlig bred politisk enighet om at norsk skole trenger fornyelse. Likevel er det stor uenighet om hvordan. Da Stortinget behandlet meldingen En mer praktisk skole, stemte SV og MDG for et forslag som ville gjeninnføre obligatorisk praktisk og estetisk fag/læringsform i fagkretsen i grunnskolelærerutdanningen. Resten av partiene stemte imot. Hvorfor?

På et arrangement i regi av Seilet, løftet vi nettopp denne problemstillingen: Hvordan skal vi sikre at barn og unge får møte kompetente lærere i praktiske og estetiske fag – og ønsker partiene å styrke disse fagene i lærerutdanningen?

Vi vet fortsatt at:

• Under 50% av lærere som underviser i praktiske og estetiske fag har formell kompetanse.
• Tilgangen på utstyr og materiell er begrenset.
• Undervisningen gjennomføres ofte i for store grupper.

Fag som fortsatt må vike

SV er tydelige: for at alle elever skal kunne mestre og utvikle seg, må de praktiske og estetiske fagene styrkes – både i skolen og i lærerutdanningen. Partiet vil gjeninnføre en modell der alle grunnskolelærerstudenter har minst ett praktisk-estetisk fag. Sammen med MDG fremmet de dette i Stortinget, men ble stående alene. SP ser verdien av å åpne for en treårig lærerutdanning som kan trekke til seg erfarne fagfolk fra kunst- og kulturlivet.

Også MDG ønsker et sterkere fokus på fagene, og mener de gir elever opplevelser av mestring og styrker det psykososiale miljøet. De vil bruke de praktiske metodene i pedagogikken, og sier ja til kompetansekrav for lærere som skal undervise i praktiske og estetiske fag, men nei til at det skal være høye mattekrav som sperrer for rekruttering til lærerutdanning.

Rødt støtter at elever skal møte faglig sterke lærere i alle fag, men advarer mot for sterk politisk styring av utdanningsinstitusjonene. De trekker frem fellessang som eksempel på hvordan estetiske fag også har en sosial og kulturell verdi – som bindeledd mellom generasjoner. Skolen må ikke bruke de estetiske fagene kun som middel for å løfte basisfag.

Regjeringen sier de er på vei

Arbeiderpartiets Øystein Mathisen er opptatt av at regjeringen har satt i gang en retningsendring: Praktiske og estetiske fag er ikke lenger “kosefag”. Under dagens regjering er midlene til utstyrsordningen økt fra 126 til 160 millioner kroner, og antall videreutdanningsplasser innen praktiske og estetiske fag er økt fra 600 til 1000. I tillegg er det etablert en femårig master i disse fagene.

Men tallene illustrerer også utfordringene: 160 millioner tilsvarer kanskje to sløydbenker per skole. Og 1000 videreutdanningsplasser skal treffe en skolehverdag med 650 000 elever. Er dette nok?

Senterpartiet peker på at det er kommuneøkonomien som hindrer skolene i å sende lærere på videreutdanning. Partiet støtter obligatorisk praktisk og estetisk fag/læringsform i fagkretsen i lærerutdanningen, og mener de praktiske og estetiske fagene må vektes opp i skolehverdagen. De foreslår å redusere totalt timetall i 1 .–4. klasse, men understreker at dette ikke skal gå på bekostning av de praktiske og estetiske fagene – snarere tvert imot.

Høyre vil prioritere basisfagene

Høyre er tydelige på at de ønsker kompetente lærere i alle fag, men prioriterer norsk, matte og engelsk først.

– Når én av tre elever går ut av skolen uten å kunne lese og skrive godt nok, så må vi begynne der, sier partiets representant Bjørgulv Borgundvaag. Han advarer mot å sette fag opp mot hverandre, og peker på funn i PIAAC-undersøkelsen om svake grunnleggende leseferdigheter i befolkningen.

Likevel anerkjenner også Høyre at kunst og kultur har verdi i seg selv. Borgundvaag viser til internasjonal forskning som knytter musikkopplæring til bedre prestasjoner i andre fag – og spør hvorfor vi ikke snakker mer om det.

Kvalifikasjoner og krav

Seilet mener det er på høy tid å stille formelle krav til lærerkompetanse også i de praktiske og estetiske fagene. Det er bred politisk enighet om viktigheten av kompetente og engasjerte lærere, men de praktiske og estetiske fagene har lenge vært lavt prioritert i lærerutdanning og etter- og videreutdanning.

SV støtter kompetansekrav i fagene, og har også fremmet forslag om å øke studiepoengskravene for å undervise på ungdomsskoletrinnet og innføre kompetansekrav også på barnetrinnet. Rødt minner om at læring krever trygghet og lærere som brenner for faget sitt. MDG sier ja til kompetansekrav. Senterpartiet etterlyser mer økonomisk støtte til skolene slik at lærere faktisk har mulighet til å ta videreutdanning.

Hva nå?

Det er positivt at praktiske og estetiske fag og læringsformer er løftet høyere på den politiske agendaen. Men fremdeles mangler det forpliktende tiltak, og fagene blir ofte skjøvet til side i møte med nasjonale prøver og fokus på basisferdigheter. Ønsker vi en skole hvor alle elever får blomstre – også de som uttrykker seg best med hendene, stemmen, kroppen eller gjennom kunst – må vi våge å satse på bred kompetanse, ikke bare på smale resultater.

Vi trenger en skole der elevene møter lærere med både faglig og pedagogisk kompetanse – også i sløydsalen, på scenen og i musikkrommet. Vi trenger en lærerutdanning som speiler hele skolens fagkrets. Vi trenger, rett og slett, å ta de praktiske og estetiske fagene og læringsformene enda mer på alvor.