Tilrettelagte produksjoner – et levedyktig begrep?

En kommentar til Pinar Ciftcis reportasje fra Nasjonal arena for tilrettelagt, publisert i Periskop 8.desember 2022.

Av Merete Lippert Tobiassen, deltaker på konferansen Arena tilrettelagt, musikkterapeut ved Haug skole og ressurssenter.

I Pinar Ciftci sin reportasje i Periskop, refererer hun fra konferansen «Arena for tilrettelagt» som ble avholdt i slutten av november 2022. Ciftci problematiserer begrepet «tilrettelagt». I tillegg hevder hun at alle barn, uansett funksjonsnivå, bør gå på skole innenfor det ordinære skoletilbudet.

Jeg har jobbet på Haug skole og ressurssenter i over 30 år. På Haug, Norges største spesialskole, går elever som har utfordringer på ulike områder, for eksempel multifunksjonshemming, autisme og autismelignende vansker og sammensatte lærevansker. Som musikkterapeut har jeg hatt timer med de aller fleste som har gått på skolen. Jeg er absolutt tilhenger av inkludering, men min bestemte oppfatning er at den ordinære skolen ikke er det beste stedet for alle barn.

Alle trenger å bli forstått

«Vi har en liten søster, vi har en liten bror, som er litt annerledes enn andre barn på jord», skrev Inger Hagerup på 50-tallet (Fra Hjertets krater, Våre små søsken, 1964). Nå er det en selvfølge at alle «annerledes» barn, uansett type funksjonsvariasjon, får gå på skole, får lære og får utvikle seg. Alle skal bli «gagns menneske» som det sto i læreplanen før, der det i dag står om livsmestring og medborgerskap. «De kom til denne verden, det vanskelige sted, men mindre håndbagasje enn vi er utstyrt med,» fortsetter diktet. I dag ville vi kanskje sagt «en annen håndbagasje»? Uansett: Mange av disse barna kom, og kommer fortsatt, til Haug. Familier flytter faktisk til Bærum for å få plass til barnet sitt på Haug skole.

Alle disse barna, og etter hvert ungdommene, som går hos oss – hva er det de trenger? Vi trenger alle å bli forstått. Vi trenger alle å føle oss trygge. Disse barna i enda større grad.

Jeg tenker for eksempel på Beate som bare ble åtte år, og det pappaen hennes sa i begravelsestalen: «Det viktigste er ikke hvor mange år man får, det viktigste er innholdet i disse årene.»

Jeg tenker på Kristin som er født døvblind. Språket hennes er gjennom kroppen, bevegelser og hender. Mammaen til Kristin sa: «Hun vil jo aldri lære seg vårt språk, så det er vi som må lære oss hennes.»

Tilrettelegging

Elevene på Haug snakker gjennom blikket, med symboler, med lyder og ord, og på mange morsmål. Vi som jobber på skolen, må kunne forstå og tolke alle disse språkene. Vi må være der lenge for å bli kjent med hvert barn. Slik sikrer vi at barna føler seg trygge, og at de har en stabil, forutsigbar hverdag. På vår skole slipper de å måtte begynne på nytt med å lære å kommunisere hvert nytt skoleår, i nye omgivelser og med nye folk.

Så, hva er det elevene på Haug trenger? Kristin trenger i hvert fall plass. Plass til både rullestolen, stellebenken, heis, vogn, ståstativ og arbeidsstol.

Andreas med autisme og ADHD trenger også plass. Han har ikke så mye utstyr, men han må ha orden og ro for å konsentrere seg. Er andre i rommet, mister han fokus.

Denne høsten begynte det ekstra mange på Haug som ligner på Andreas. Det er ikke bestandig vi klarer å finne steder på huset hvor vi kan ha uforstyrret én-til-én undervisning. Men vi kjenner Andreas, og de andre sine behov, og tilrettelegger så godt vi kan.

Jeg husker hvor lettet og gledelig overrasket pappaen til Marianne ble da hun startet på Haug i 4. klasse: «Her er jo alt tilrettelagt!» For oss handler det om å ha tid, rom og ressurser til å virkelig se den enkelte.

Være seg selv uten å bli redd

Heldigvis er det stor enighet i Bærum kommune om å verne om Haug, slik at barna som trenger skolen, får en best mulig skolegang som gjør dem rustet til å mestre livet sitt best mulig. De skal oppleve fellesskap, kjenne mestring, få venner – ordentlige venner.

Heidi gikk på «vanlig» skole helt til ungdomsskolen. Da hun holdt 17. mai-talen i 10. klasse, sa hun: «Jeg grudde meg litt til å begynne på Haug. Men på Haug kan jeg være meg selv uten å være redd. På Haug har jeg fått venner.»

Hva vil du ønske dersom ditt barn, eller barnebarn, trenger å gå på en skole som Haug? Jeg tror du vil ønske at det var erfarne folk der som kunne gi barnet det de trenger. Pedagoger og andre fagpersoner som kunne tilrettelegge både undervisningen og omgivelsene, til akkurat ditt barns behov og forutsetninger. Vi har elever som er litt annerledes, derfor må hele skolen være litt annerledes.

Betydningen av tilrettelagt kulturkatalog

Dette gjelder også kunst- og kulturopplevelsene elevene våre blir tilbudt gjennom Den kulturelle skolesekken (DKS). Veldig mange av våre elever deltar ikke i det ordinære kulturlivet. Det er nemlig ikke bare enkelt å ha med seg Beate, Kristin eller Andreas og de andre elevene på vanlige teaterforestillinger, konserter, gallerier eller på kino.

Derfor synes jeg det er helt fantastisk at Viken, og tidligere Akershus, har vært pådrivere for å lage en egen tilrettelagt-katalog med produksjoner som er tilpasset nettopp disse barna og ungdommene. Det gir mine elever en unik mulighet til å oppleve kunst og kultur. Jeg har fra starten vært en ivrig deltaker, og stolt bruker, av tilrettelagt-tilbudet. Jeg har fått være med i INK-13, jeg har holdt foredrag for både DKS Akershus og Rikskonsertene om temaet, og jeg sitter i fagråd for tilrettelaget produksjoner.

Stigmatiserende?

Tilbake til innspillet til Pinar Ciftci på Arena for tilrettelagt i november, og senere i artikkelen i Periskop. Ciftci reagerer på at disse spesialtilpassede produksjonene kalles «tilrettelagt». Hun mener begrepet signaliserer noe negativt og at det er stigmatiserende.

Jeg er uenig, og mener «tilrettelagt» er et svært godt begrep. Å legge til rette handler om å respektere målgruppen. Det handler om å gi hvert enkelt menneske en kunstopplevelse de har forutsetninger for å kunne få noe ut av. At de blir tatt på alvor ved at de får oppleve interessante kunst – og kulturopplevelser på deres premisser.

Hvordan tilrettelegge for kultur?

Elevene vi snakker om er selvfølgelig ikke en ensartet gruppe. De er kanskje enda mer forskjellige enn «folk flest». Men det de har til felles, er behov for oversikt. De har behov for å kunne oppfatte og forstå hva som skjer, og bli møtt på en innsiktsfull og respektfull måte. Det er derfor noen kjerneelementer man bør tenke på når man skal tilby disse elevene gode kunstopplevelser.

Det første gjelder tempo. Det kan ikke svitsjes fort mellom ulike element. Elevene våre trenger lengre tid for å oppfatte. Det må dessuten være tydelig hvor fokus skal være. Dette leder inn på det andre elementet: Varighet. Det er lurt å holde på med det samme en god stund, slik at man sikrer at det man vil vise frem blir tydelig. Det tredje er gjentakelse. Ved å gjenta, oppnår man at eleven får oversikt, forståelse og en forventning om hva som skal skje.

Det med oversikt handler også om forberedelsene. Elevene må ha informasjon om hva som skal skje, slik at opplevelsen føles trygg. Hvis ikke er det vanskelig for eleven å rette oppmerksomheten mot forestillingen. Det er mye man kan gjøre for å skape denne tryggheten. For eksempel at man er i kjente lokaler, er sammen med kjente mennesker (ledsagere), at man har sett bilde eller video av dem som skal opptre, har øvd på en sang eller dans etc. Det er skolens personale som må tilpasse informasjonen til hver enkelt elev, men DKS kan hjelpe ved å ha et spesielt godt utarbeidet informasjonsmateriale knyttet til «tilrettelagt-produksjoner». Eksempelvis bilder, videoer som alt er nevnt, eller en skriftlig beskrivelse av produksjonen, lydklipp eller noter på sangen.

Det er dessuten til stor hjelp hvis man bruker Alternativ og supplerende kommunikasjon (ASK)-materiale, som for eksempel symbolbilder, for å beskrive de ulike delene av produksjonen.

Saken fortsetter under bildene. 

Kunsten å fasilitere

På denne måten kan man tilrettelegge for gode kunstopplevelser som treffer elevene på skolen vår. Jeg mener altså bestemt at «tilrettelagt» IKKE er et negativt stigmatiserende begrep. På engelsk kan ordet «tilrettelegge» oversettes til «facilitate». Det ordet leder oss igjen til begreper som å fremme og å lette. Fasilitering er kunsten å lede mennesker gjennom prosesser mot felles mål, på en måte som fremmer deltakelse, eierskap og kreativitet fra alle involverte.

Det er jo nettopp dette vi vil, og det er dette tilrettelagte produksjoner fra Den kulturelle skolesekken er med på å gjøre for elevene våre. Jeg vil gjenta at elevene vi tilrettelegger for, er litt annerledes. Derfor må utøverne som kommer til oss være spesielt fleksible, og produksjonene være litt annerledes. De må nettopp være TILRETTELAGT.