Barnas kulturhus: – Det er en institusjon de eventuelt legger ned

– Det sier seg selv at det vil bli vanskelig å opprettholde de samme tilbudene. Her har vi kunnet møtes og jobbe på tvers av kunstformer og kompetanse. Det er noe med betydningen av å ha et eget hus, det gir helt egne muligheter, sier Elisabeth Slaattelid til Periskop. Hun er konstituert leder for Barnas kulturhus i Bergen.

Kulturetaten i Bergen må spare ti millioner kroner i 2025 etter underskudd på opptil 500 millioner kroner. Under Bergen bystyres budsjettmøte i desember i fjor ble det vedtatt å legge ned Kulturetaten og organisere tjenestene inn under biblioteket, med et mål om å effektivisere driften og gjøre tjenestene mer brukervennlige. I forlengelsen av dette har det i et fagnotat fra Kulturetatens direktør blitt foreslått å avvikle Barnas kulturhus som eget bygg, og flytte tilbudet rundt til andre kulturbygg og bydelsbibiloteker. Den endelige dommen faller i slutten av februar.

– Det er kommunen som eier huset og Kulturhuset har ikke leieutgifter. Vi har derimot tre stillinger fordelt på 200 % og bruker ca 1,1 millioner kroner årlig på å kjøpe inn tjenester av kunstnere og aktører og innhold. Huset har ikke inntekter fra billetter da alle tilbud er gratis, forklarer daglig leder i en SMS til Periskop.

Ikke vedtatt

Forslaget har vekket sterke reaksjoner, fra kunstnere som har jobbet på huset, fra barnehageansatte og foreldre, lokalmiljøet og fra andre politikere. 27. januar ble det arrangert en demonstrasjon utenfor huset.

Det er likevel ikke bestemt om man skal legge ned Barnas kulturhus eller ikke. Byråden for næring, kultur og idrett, Reidar Digranes (Sp), ønsker å vise til en større generell bakgrunn for hvorfor de nå har fått et fagnotat som foreslår nedleggelse.

– Bystyret har vedtatt en omorganisering av Kulturetaten, og det er den prosessen vi jobber med nå. I den forbindelse har både Kulturetaten og Bergen Offentlige Bibliotek levert hvert sitt fagnotat. I fagnotatet fra Kulturetaten er ett av forslagene å skape flere profesjonelle kunstopplevelser i bydelene fremfor å ha tilbudet i et eget bygg i sentrum. Dette forslaget vurderes i prosessen videre, men vi vurderer også innspillene vi har fått fra andre relevante aktører som kulturrådene og Barnas Kulturhus, skriver Digranes i en e-post til Periskop, og legger til et større bilde av situasjonen:

– Den økonomiske situasjonen har ført til at man har kuttet i mange ledd, samt iverksatt effektiviseringsprosesser i kommunale tjenester. På kulturbudsjettet har man for 2025 klart å skjerme de fleste tilskuddsmottagerne, som er de som skaper mye av kulturaktiviteten i byen. Vi har også klart å gi inflasjonskompensasjon på tilskuddene, noe som ikke har vært en fast praksis tidligere. For å kunne gjøre dette er vi nødt til å spare midler innenfor kommunens administrasjon. Derfor har byrådet foreslått, og bystyret har vedtatt, at man skal gjennomføre en effektivisering av kulturetaten på 10 millioner kroner, dette utgjør 11 % av kulturetatens totale budsjett. Samtidig skal man slå sammen kulturetaten og biblioteksetaten til en felles etat. Formålet med dette er å minimere overlappende tjenesteproduksjon, og få en samlet kontaktflate ut mot innbyggerne i form av bibliotekene. Intensjonen er at tilbudet til innbyggerne i størst mulig grad skal bevares, samtidig som man ser på om noen oppgaver kan løses mer effektivt når man får en felles etatsstruktur og ikke har to selvstendige etater. Det hører til at mange kulturaktører er positive til at kommunen også tar besparelser innenfor sin egen administrasjon, fremfor å dytte kuttene over på kulturaktører som mottar tilskudd.

I forbindelse med denne omstillingsprosessen har vi bedt Biblioteksetaten og kulturetaten om å levere fagnotater som skal inngå i vårt arbeid med sammenslåingen, og det er i fagnotatet fra kulturetaten at det er foreslått å legge ned Barnas kulturhus. Dette forslaget er bare ett av mange forslag i fagnotatet, og Byrådet må ta stilling til dette i en konkret byrådssak som vi skal levere og som vil belyse hvordan vi ønsker å gjøre omstillingsprosessen. Det er derfor ikke bestemt at Barnas kulturhus skal legges ned. Så setter vi stor pris på alle innspill i denne prosessen, og vi registrerer det store engasjementet for nettopp bevaringen av Barnas Kulturhus. Det er også et uttalt ønske fra Byrådet å skjerme og sikre gode tilbud til barn og unge.

Februar 2024 var Periskop med på en produksjon på Barnas Kulturhus.

– Dette skulle være barnas hus

Barnas kulturhus har siden 1992 tilbudt kunst og kultur i form av forestillinger, konserter og verksteder, til barn og barnefamilier. I ukedagene har de et bredt kunst- og kulturtilbud både i og utenfor selve huset, og i helgene er det åpent for alle barnefamilier.

– Bergen har hatt et unikt tilbud i Barnas kulturhus. Tidligere var det ikke en selvfølge at barn var tenkt inn i en bys kulturelle aktiviteter. Utgangspunktet for huset var å åpne opp byen og sørge for å gi alle barn rett til å delta i de kulturelle ressursene byen har å tilby, sier Slaattelid

Barnas kulturhus bruker profesjonelle kunstnere til å arbeide med barn. Huset har nå en 33 år lang historie, og mange prosjekter i bagasjen. Til dette huset har kunstnere som kan sine kunstformer kommet inn og bidratt med sine prosjekter, mens ansatte på huset har kunnet bidra med barnefaglig kompetanse.

– Dette skulle være barnas hus, på deres premisser. Her er det tilrettelagt for dem. Å jobbe i de ulike bydelene er viktig, men å ha et samlet fagmiljø som holder i det, har vist seg å gi utviklingsmuligheter og ha stor verdi, sier Slaattelid.

En menneskerett

De siste årene har alle tilbudene hos Barnas kulturhus blitt gratis, også for barnefamilier som kommer i helgene. At alle kan komme og møte profesjonelle kunstnere i et ikke-kommersielt kulturhus med mye aktivitet, bidrar til sosial utjevning, mener Slaattelid.

Hun uttrykker forståelse for at kommunen står i en vanskelig situasjon hvor de nå må spare penger:

– Men å ha noen sånne kraftsentre er nødvendig for å styrke feltet. Bergen har en lang tradisjon for å satse på kunst og kultur for barn. Se blant annet på Den kulturelle bæremeisen, med kunst i barnehagene etter modell fra skolesekken, som var et nybrottsarbeid, og alle ringvirkningene det har hatt, innenfor både kunstfeltet og barnehagesektoren.

Den kulturelle bæremeisen ble opprettet i 2006. Ordningen har hatt som mål å utvikle gode kunstmøter for barn på profesjonelle arenaer og i barnehager. Bæremeisen vil også merke budsjettkutt i 2025, og byrådsavdelingen for barnehage og skole har bestemt seg for å trekke seg fra samarbeidet.

Hva er betydningen av kunst og kultur for barn?

– Det er en menneskerett. Det er det dette huset alltid har frontet.

Bergens pionerarbeid

Blant de mange som har reagert på byrådets forslag er skuespiller og teaterprodusent Lina Taule Fjørtoft. Hun er også kretsleder i Norsk skuespillerforbund krets Vestlandet og medlem av gruppen «La barnas kulturhus leve». I denne gruppen har mange kunstnere, organisasjoner og publikummere fra Bergen gått sammen om å protestere mot nye føringer i kulturbudsjettet.

Fjørtoft har spilt flere forestillinger på huset de siste seks årene. Hun beskriver det som et lavterskeltilbud som gir tilgang til, og ufarliggjør, kunst og kultur fra barnsben av.

– Det trengs en egen kompetanse for å jobbe med barn, og mye av det lærer du i selve møtet med dem. Barnas kulturhus har bygget opp en egen kompetanse på dette gjennom 33 år. Bergen kommune gikk i 1992 fram som en pioner ved å starte opp dette tilbudet og ta målgruppen på alvor, sier Fjørtoft.

– Dersom huset, som har vært opptatt av å bruke lokale kunstnere og utøvere, avvikles, vil det ha betydelige virkninger på det lokale kulturlivet, forteller Fjørtoft. Men hun er først og fremst opptatt av brukergruppen:

– Å oppleve kunst og kultur er en læringssak som alt annet. Blant de barnehagebarna jeg har møtt som har brukt tilbudet aktivt, merker jeg fra år til år at barna blir gode publikummere og kulturbrukere.

Tror ikke politikerne forstår alvoret

Fjørtoft sitter igjen med et inntrykk av at kulturbyråden ikke har forståelse for det profesjonelle feltet.

– Slik kuttforslagene legges frem, skilles det ikke noe særlig mellom det profesjonelle feltet og amatørfeltet. Vårt inntrykk er at byråden ser på dette ganske samlet, og det synes vi er skummelt, sier hun og legger til:

– Det virker som politikerne faktisk ikke vet hva som foregår på huset. Når vi jobber med de yngste, er det mange lukkede arrangementer, man må være der for å forstå effekten av det. Jeg forstår at det kanskje for politikerne virker som at det å flytte tilbudet ut til bydelene, og organisere alt under bibliotekene, ser ut som det samme på papiret, men det er det ikke. Bibliotekene i Bergen er dyktige på å ha stor aktivitet, men de har et eget samfunnsoppdrag de må følge. Barnas kulturhus er et unikt og spesialisert kompetansesenter, en institusjon de eventuelt legger ned. Jeg tror ikke de skjønner omfanget av dette forslaget.

I dette forslaget skal ikke tilbudet legges ned, men gjøres på en annen måte. Kan du utdype hvorfor det blir feil?

– Barnas kulturhus er det eneste stedet i kommunen som tilbyr alle kunstarter i profesjonelle og tilpassede rammer til de yngste barna. Det trengs en base, et sted hvor målgruppen vet at det skjer noe hver måned. I tillegg skaper det et miljø for kunstnere og publikummere, med en kontinuitet som er viktig i en ellers omflakkende hverdag.

Kulturbyråden i Bergen, Reidar Digranes, har blitt forelagt Fjørtofts sitater. I en e-post til Periskop skriver han:

– Jeg er godt kjent med arbeidet på huset, og har besøkt de og fått en fin gjennomgang. Å gi barn et profesjonelt kunst- og kulturtilbud er viktig, og det skal jeg sørge for at blir ivaretatt i prosessen. Så er det et selvstendig poeng at byrådet har satset på organiserte amatørkulturtilbud til barn og unge, gjennom blant annet en storsatsing på Fyllingsdalen Teater med en økning på to millioner kroner i året, og en styrking av Bergen Musikkteater med 600.000 kroner i året.

Periskop spurte også direktør ved Bibliotekene i Bergen, Julie Andersland, om deres ønske i denne saken og om det faktisk var kapasitet og ressurser til å huse 130 årlige produksjoner og 14 000 publikummere:

– Saken om nedleggelse av Kulturetaten og flytting av ressurser og oppgaver til biblioteket skal behandles av byrådet. Vi vet ennå ikke hvordan ny organisering av oppgaver vil se ut og det er heller ikke besluttet at Barnas kulturhus skal legges ned. Bergen Offentlige Bibliotek har i dag et stort tilbud til barn og familier med over 1100 arrangementer årlig fordelt på 10 bibliotek, men jeg opplever Barnas kulturhus som viktig for å sikre bredde og mangfold i kulturtilbudet til barn.

Et av mange kulturkutt

– Det er ikke bare i Bergen det kuttes i budsjetter. Når det er dårlig økonomi, er det det profesjonelle kunst- og kulturfeltet det går utover, sier Slaattelid.

Både hun og Fjørtoft trekker fram at dette forslaget er en del av en tendens de ser rundt om i hele Norge, hvor kultur nedprioriteres politisk og i budsjetter etter at blant annet Regjeringen la fram nytt inntektssystem for kommunene i Kommuneproposisjonen 2025.

– Det må ikke gå utover de svake målgruppene, som blant annet er de yngste borgerne våre. Fordi tilbudet er gratis, er dette også et prosjekt for likestilling og demokrati. Bergen er en sterk kulturby, og det er uforståelig at vi ikke skal jobbe for å fortsette å være det, sier Fjørtoft.

Ingen plan B?

I en e-post til Periskop skriver kulturbyråd Reidar Digranes at han tar med seg alle gode innspill videre i prosessen.

– Vi er alle enig i at formålet er å skape best mulig tjenester innenfor de budsjettrammene kommunen har, så det hjelper at vi jobber mot samme mål.

Hva er veien videre nå? Har man tenkt en plan B om dette faktisk gjennomføres?

– Nå utarbeides en byrådssak som vil legge tydeligere føringer på omorganiseringen av Kulturetaten, så vil jeg jobbe tett på hele kulturorganisasjonen i kommunen i ukene fremover for å omstille på en god måte som ivaretar tjenester til innbyggerne.

Så hva er egentlig den eksakte summen som skal spares på dette? Ca 3, 5 mill kroner?

– Det er ikke konkludert med å legge ned Barnas Kulturhus. Byrådet skal levere en egen byrådssak som viser hvilke grep man tar og hvilke besparelser som blir gjort.

Skal huset, dersom dette blir realiteten, leies ut etterpå og bli til en inntekt fremfor utgiftspost for kommunen?

– Det beror på hvorvidt det blir aktuelt å gå vekk ifra Barnas Kulturhus som eget bygg, det er ikke konkludert med.

Men dersom tilbudet flyttes til biblioteket – hvordan skal man rett og slett få plass? Produksjonene på Kulturhuset blir fulle på et øyeblikk. Det er 14 000 besøkende hvert år, og huset er skreddersydd for våre minste borgere. Hvordan skal kommunen dekke inn dette gratis tilbudet på en annen arena, og da med fokus på barnehagebarna som ikke faller inn under DKS-ordningen?

– Driften av Barnas Kulturhus vil bli presisert i byrådssaken. Det skal for øvrig nevnes at selv om Kulturetaten og Bergen Offentlige Bibliotek skal slå sammen, betyr det ikke at all aktiviteten skal flyttes fra dagens kulturbygg til biblioteksfasiliteter. Kulturhusene i Bergen vil fortsatt være hjørnesteiner av kommunens kulturtilbud.

Byråden sier de vil satse på tilbudet «ute i bydelene», men det fremstår underlig, for Barnas kulturhus er nærmeste kulturhus for de mange barna som bor i Bergenhus bydel (den mest sentrale bydelen). Hva med barna i Bergenhus bydel sin rett til et profesjonelt gratistilbud?

– Det er riktig at Bergenhus er en bydel, men dette er også bydelen med desidert mest kulturtilbud til personer av alle aldre. Uavhengig av Barnas Kulturhuset er et overordnet mål å i større grad ta i bruk og skape aktivitet i de øvrige bydelene.

Bygget er tilpasset barn fra starten av, med små publikumsbenker, små garderober, små toaletter osv. Ville det ikke også innebære utgifter å evt bygge det om til annet bruk?

– Dette er konkrete spørsmål vil bli tatt stilling til dersom det konkluderes med å avvikle Barnas kulturhus, noe som vil bli belyst i byrådssaken.

Periskop informerer: Barna på bildene er klarert ifht publisering.