Kunstutdannelse og demokrati – trodde vi

Det er helt avgjørende at barn og unge får mulighet til å oppdage utforske interesser for kunstfag i tidlig alder, og at de får mulighet til å følge den tråden i nærmiljøet – ellers forsvinner den kjapt. Periskop ringte rundt til landets fylker for å høre hvorfor disse planene nå ligger på bordet, men det var få som ville snakke med oss, ihvertfall gi andre argumenter enn rent praktiske. Når det må spares inn, er det alltid prioriteringer, var det vi fikk høre.

Forslag til kutt vil kunne ramme kommuner i hele landet, men i denne teksten har jeg lagt vekt på Buskerud, Østfold og Innlandet. Det er vanskelig å anslå eksakt antall elever eventuelle kutt vil ramme, men det er sannsynligvis snakk om mange hundre. I de fleste tilfeller behandles disse forslagene i slutten av november, med vedtak i løpet av første delen av desember.

Buskerud

Men noen svar fikk vi, blant annet fra Bente Bjerknes, som er Fylkesdirektør for Kultur, næring og klima i Buskerud. I dette fylket, er det flere linjer som står i fare for å legges ned, blant annet Vg1 håndverk, design og produktutvikling (HDP), og Vg2 søm og tekstilhåndverk på Kongsberg videregående skole, men også dans- og dramalinjen på St. Hallvard og musikklinja på Ringerike videregående skole står for fall.

Jeg spurte Bjerknes hvorfor disse linjene vurderes nedlagt.

– I Buskerud har linjestruktur og tilbud også i praktisk- estetiske fag vært vurdert gjennom høsten og mange kuttforslag har vært vurdert. Fylkeskommunedirektøren foreslår i sitt utkast til budsjett å legge ned blant annet Vg1 håndverk, design og produktutvikling (HDP), og Vg2 søm og tekstilhåndverk på Kongsberg videregående skole, men også musikklinja på Ringerike videregående skole.

Hun har ikke oversikt over hvor mange elever dette rammer, og hevder at de arbeider med andre muligheter, uten at hun kan gå nærmere inn på det her og nå.

– Justeringene kreves som følge av stram økonomi, men også som en justering i linjestrukturen på grunn av fallende elevgrunnlag og elevenes søking og interesser.

Hun legger også vekt på verdien av disse fagene.

– Særlig i en tid som vår, er kreative evner noe vi må verne om, sier hun.

Tilstanden i Østfold

I Østfold er det enda flere fag som vurderes nedlagt. Praktisk-estetiske Kirkeparken og Glemmen videregående skole, og ikke minst den populære musikklinja ved Greåker videregående skole i Sarpsborg. Det mest kritiske, siden det er det eneste tilbudet i landet, er akademi for scenekunst på Høgskolen i Østfold, men dette er det staten som har ansvaret for, ikke fylkeskommunen.

I Østfold var jeg så heldig å få tak i Camilla Sørensen Eidsvold (SV), som er leder i hovedutvalg for folkehelse, kultur og mangfold i Østfold fylkeskommune. Til forskjell fra de andre politikerne jeg snakket med, lettet Eidsvold mer på sløret, og snakket entusiastisk om verdien av estetiske fag i skolen. Heller ikke hun har oversikt over hvor mange elever som rammes, dog.

– Det er helt klart jeg er bekymret for at vi kutter ned, og det er flere grunner til det, sier hun.

– Verden trenger kreative hjerner til å trene på kreativitet fra man er liten. Det er de mest ressurssterke elevene vi har som faktisk velger estetiske fag, noe annet enn resten, også, og vi trenger disse hodene vi fremover på lik linje med andre.

Jeg spør hva hun tenker om verdien av estetiske fag i bredere forstand.

– Kunst er det som etter min mening kan sikre vårt demokrati, fordi det utfordrer oss, og gjør at vi må tenke annerledes. Det er viktig å være meningsbærer på en annen måte enn det gjengse, sier Eidsvold.

– Bygger vi ned demokratiet og ytringsfriheten vil ikke noe våpen redde oss.

Så hva skjer på dette området, når likevel kutt vurderes?

– Jeg kan ikke si noe sikkert om dette enda, men vi kjemper for kulturfagene og håper på tverrpolitisk enighet om gode løsninger. Det som bekymrer meg er at politikerne i noen sammenhenger ikke vet hva de gjør når kulturen legges ned, for det kan få uante konsekvenser og være vanskelig å bygge ting opp igjen, avslutter Eidsvold.

Vilje til åpenhet

Etter mange forsøk på å få politikere i tale, var det fint å endelig snakke med noen som kunne snakke litt mer åpent, spekulere og tenke fritt, som Eidsvold gjorde. Moralen i det hele er denne: selv om det er forståelig de folkevalgte holder kortene tett ved brystet og ikke vil love noe, eller si noe, som ikke er forankret i noe som er vedtatt, mangler det en vilje til å spille med åpne kort i forhold til en offentlighet.

Det er også grunn til å minne om Hurdalsærklæringen, hvor den sittende regjeringen hevdet at de «Sikre at alle elevar i ungdomsskulen får tilbod om å velje arbeidslivsfag og minst eitt praktisk retta valfag, og gi elevar moglegheit til å velje fleire praktiske og estetiske fag».

Det burde være mulig å tenke høyt og diskutere spørsmål som dette, selv om intet er sikkert rent politisk, for det er gjennom å lufte tanker man kommer frem til det som er viktig for samfunn og folk. Det handler jo ikke om å love det ene eller det andre, enn si komme med ubegrunnede fakta, men om å kunne diskutere grunnutfordringene politikerne står i med representanter for folket – som journalisten er – slik at man kan åpne en bredere diskusjon rundt hva det betyr å kutte kunst fra skolen, og hvorfor vi – som Eidsvold så fint sa det – trenger å holde fast ved slike utdannelser, for uten dem legges det press på demokratiets fundament.