Postkort fra DKS: Du er så heldig som har alle de klossene!
Arkitekt Mona Brekke har reist rundt siden september med verkstedet Arkitektens alfabet under DKS-paraplyen. Her er hennes postkort fra turneen og glimt fra møter med 4. klassinger i Innlandet fylke.
Så kanskje formene kan være litt som arkitektens alfabet?
– Først har jeg et spørsmål, starter jeg, og forteller at arkitekter ikke er så opptatt av ord og bokstaver i jobben sin: – Hva er det bra at arkitekter vet noe om?
Det kommer flust av svar:
– Arkitektene må være veldig nøye og tegne riktige streker, de må tenke på at det ikke skal rase hvis det blir sterk vind, de må finne ut hva slags hus det skal bli og vite om alle rommene, de må tenke på at man må få lys og se ut … og at det blir fint … og hvordan man bygger … og de må vite noe om former.
Jeg må bryte av og si at alt de har sagt er riktig, men at det er det med formene jeg tenker spesielt på. At det er bra at arkitekter kjenner til alle mulige former, ettersom de skal bestemme hvordan husene skal se ut.
– Så kanskje formene kan være litt som arkitektens alfabet?
Arkitektene må være veldig nøye og tegne riktige streker, de må tenke på at det ikke skal rase hvis det blir sterk vind
Fakta:
Produksjon: «Arkitektens alfabet»
Et verksted for 1. – 4. trinn hvor sivilarkitekt Mona Brekke inspirerer elever til å bygge hus. Hun har med et stort utvalg av ulike former barna kan bygge med – som et slags arkitektens alfabet.
Verkstedet turnerer skoleåret 2024-25 på 1-4. trinn i Innlandet fylke, Østfold fylke, Stavanger kommune, Møre og Romsdal fylke, Lørenskog kommune og Akershus fylke.
Varighet: 45 minutter
Produsent: Produksjonen er støttet av DKS Akershus i samarbeid med DKS Østfold. Midlene har bidratt til utvikling av utstyr i produksjonen.
Så privilegert jeg kjenner meg når jeg møter de små kroppene som sitrer av forventning
Lykkepille
Det er en lykkepille å reise rundt til småtrinnet med fire esker fulle av byggeklosser. Så privilegert jeg kjenner meg når jeg møter de små kroppene som sitrer av forventning.
– Skal vi bygge snart?
Som de nesten letter fra gulvet når de skjønner at de skal få være med å lage noe, at det ikke bare blir voksenprat og lytting.
Men de lytter godt også, og selv de minste kan ofte navnet på mange av formene jeg har med. De rekker opp hender eller klarer ikke vente med å si det høyt.
– Firkant, runding, sirkel, kvadrat, rektangel, trekant, pyramide, sylinder, kule, kube, kjegle, rett vegg, buet vegg, stolpe, søyle.
Så tar jeg opp en annerledes form.
– Hva er det? Det ligner en stein, sier en.
– Det ligner en kjempetann, sier en annen.
– En snøklump!
De synes det er spennende at arkitekter ikke bare blir inspirert av strenge geometriske former, men også av former i naturen.
– Som bølger eller fjell eller kanskje .. insekter
Og da jeg viser et bilde av Guggenheim Museet i Bilbao, går det et stort «Wooow» gjennom gruppa.
– Hvilke former har arkitekten brukt her? spør jeg.
– Alle formene på en gang! svarer en.
– Det er slangete vegger, sånne sklievegger, bare andre veien.
De synes det er spennende at arkitekter ikke bare blir inspirert av strenge geometriske former, men også av former i naturen
Alle nikker og vil fortelle om alle husene de har bygget i lego eller i pepperkake eller på Minecraft
Ivrige hender
Det er så mange tanker og bilder i de små hodene at jeg må bryte av for å spare mest mulig tid bygging. De vet veldig godt hva de skal gjøre.
– Ja, vi har lagd små hus før mange ganger før, med lego.
Alle nikker og vil fortelle om alle husene de har bygget i lego eller i pepperkake eller på Minecraft. Og det kribler i de små hendene når jeg viser hvordan man kan stable former sammen – og det kan bli runde hus, rare hus, høye hus med spisse tak eller man kan stable om og det blir runde tak eller flate tak.
Så legger jeg to tepper på gulvet – og de skjønner fort hva det kan forestille.
– En by med vann og gress og steder vi kan bygge hus.
Og endelig får de reise seg og hente klosser. De får stable og stable, og velger selv hva slags bygg det skal bli. De kan ombestemme seg flere ganger, og kanskje raser det litt innimellom. Kanskje blir det annerledes enn de hadde tenkt, og de må hente nye klosser. Også kan de samarbeide, hvis de vil. Kanskje bygger noen et flott hus på tomta ved siden av – og de kan bygge en vei til hverandre, eller de kan bygge slik at husene hører sammen.
Det bygges og bygges, og det velter her og der, før det bygges opp igjen. Jeg må minne dem på at de ikke skal gå på teppet og ikke hente for mange klosser av gangen. Ellers går alt av seg selv nå, for det bugner av klosser og kreative prosesser. Det er nok former og alle får det til. Selv om noen ikke kan språket helt ennå, kan de stable flotte konstruksjoner.
De kan ombestemme seg flere ganger, og kanskje raser det litt innimellom
Ellers går alt av seg selv nå, for det bugner av klosser og kreative prosesser
Så tar tiden slutt og vi setter oss og ser på alle byggverkene samlet; klassen har sammen skapt sin egen lille by. Resultatet er like imponerende hver gang, synes jeg, selv om mange ikke opplever at de fikk huset helt ferdig. Man ser hvordan de ulike byggene rommer sin egen estetikk, samtidig hvor rikt og helhetlig alt oppleves sammen.
De som har lyst kan komme frem å fortelle litt om hva de har bygget, det er det mange som vil.
– Og her kan man gå inn og her er en seng og her oppe er det en liten terrasse og kan man se utover eller stupe ned i vannet …
Jeg tar bilder av byen og lover å sende bildene til læreren, da blir det lettere å akseptere at alt må rives igjen.
Noen kommentarer fester seg. Som fra en gutt som var tydelig skuffa over at det hele var over, at jeg bare skulle reise igjen og ha all leken for meg selv:
– Du er så heldig som har alle de klossene!
Noen kommentarer fester seg. Som fra en gutt som var tydelig skuffa over at det hele var over
Annonser
