Vold, porno og skrekk er NRKs nye go-to når det gjelder serier

Alle foto: NRK

NRK har nylig sluppet Erlend Mørchs og Steinar Klouman Hallerts nye satireserie Hellerudsvingen, ikke lenge etter at kanalen lanserte den Halloween-inspirerte miniserien Superskrekk.

Seriene har ganske så forskjellige handlinger. Hellerudsvingen skal være en humoristisk serie med anbefalt aldersgrense på 12 år, mens Superskrekk fremstilles som en enkel (og uoriginal) grøsser, perfekt for en filmkveld med familien i disse Halloween-tider. Men NRK vil det samme med begge seriene, nemlig å treffe riktig publikum med deres ungdomsserier. Klarer de dette?

“Hellerudsvingen” den nye satireserien

I de fem episodene av den satiriske serien “Hellerudsvingen”, møter vi guttene Steinar, Erlend og Hassan som lever ungdomslivene sine på Oslo øst. Karakterene har navnet til skaperne, men det kan virke som de skal representere hvordan folk antar at ungdom skal tenke og oppføre seg: Hassan snakker konstant kebabnorsk og bruker ord som wallah med en ghetto akksent. Steinar representerer vestkantgutten med blondt hår som egentlig ikke skiller seg så veldig ut. Og Erlend, med lilla hår, ligner nokså mye på skaperens hans med samme navn, og det kan virke som Erlend heller ikke representerer noen andre enn Erlend.

I de første episodene klarer de tre gutta raskt å tjene penger på OD-dagen ved å selge den egenlagde appen sin til Elon Musk, men det er ikke en stor tidslinje før samene tar over og ting går skeis.

Serien skal fremstå som humor for unge, men er det egentlig dette vi vil ha? Serien er et eksempel på at voksne nødvendigvis ikke forstår hva barn og unge vil ha.

Upassende serie?

Dagens barn og unge vet som oftest hva de vil ha, spesielt når det gjelder underholdning, men er det alltid like lett å lage underholdning som passer for barn og unge når du selv er i en helt annen alder? Nei, og “Hellerudsvingen” er et perfekt eksempel på dette.

Det virker som at skaperne har prøvd å lage karakterer som ikke skal være så forskjellige fra dagens ungdom selv, men her må jeg si de har overdrevet. Serien ser grei ut de første minuttene, men det tar ikke lang tid før ting eskalerer og ting som burde vært sensurert begynner å dukke opp.

Karakterene i “Hellerudsvingen” kan minne om de i “South Park” når karakterene ikke har så forskjellig animasjon. Samtidig merker man at skaperne av begge seriene har prøvd å lage innhold som kan være passende og morsomt for alle å se på. Slik at barn og unge kjenner seg litt igjen i karakterene og hvordan de oppfører seg selv, og voksne har noe å le av.

Selv om serien skal fremstå som rent kødd, blir det vist nakne kropper, seksuelle handlinger, mord, porno osv. Er dette egentlig relevant for barn og unge? Det kan til tider blir litt flere stygge og uforventet ord i dialogen, og det kan fort bli en utfordring når humoren blir for grov eller ubehagelig. Dette er betenkelig.

Handlingen i serien er nesten verre. Det virker som at de som har kommet med ideene, bare har slengt inn det første de kommer på, og resultatet viser oss at ingenting henger sammen. Eksempler på dette kan være når Steinar skal ta mandel operasjon, men ender opp som jente. Eller når de tre guttene, Hassan, Steinar og Erlend skulle samle inn penger til OD-dagen, men plutselig er i Kautokeino hvor Steinar ender opp halvdød. Litt som om du putter en tiger og fugl sammen. Ting blir rotete …

Grovt, men viktige temaer

Når man ser på serien “Hellerudsvingen”, er det så lett å fokusere på hvor grov man syntes serien er, karakterenes personlighet og humoren, slik at man ikke legger merke til at serien tar opp viktige temaer.

I tredje episode får Steinar en dårlig nyhet. Etter mandelsoperasjonen hans, hvor ikke mandlene ble fjernet, men pikken, bestemmer han seg for å gå “all in” som jente.

Den gode vennen hans Hassan, blir litt småforelsket i Steinar, og de har en kort affære hvor den tredje vennen deres Erlend blir litt sjalu og sprer nakenbilder av de to kompisene hans. Dette er et utrolig viktig tema å ta opp, selv om man kanskje ikke legger merke til det der og da. Ting løser seg heldigvis og de tre guttene blir kjapt venner igjen.

“Superskrekk” en minigrøsser, eller?

“Superskrekk” er en serie for Halloween, og føles som en lavproduksjon av et Halloween-frieri fra statskanalen. Her finner vi den nye nattvakten for NRK, Marius, men Marius er ikke klar over de oppkommende hendelsene han venter, og det er ikke du som seer heller. Jeg gjespet litt selv av å se på det, og jeg kan garantere at du kommer til å gjøre det samme. Gjenferd i kjelleren, underverden? Hva er det for noe tull? Barn og unge vil ha action!

Uoriginalt

“Superskrekk” er likevel en veldig fin familieserie som har sine styrker. På den andre siden finnes det også svakheter. Noen av episodene mangler originalitet, og det er ikke vanskelig å forutse hva som kommer videre i serien. På disse stedene kunne det vært litt mer av det vi kaller “plot twists”, sånn at ikke seeren faller ut, og mister interessen like fort. Den platte humoren i serien er et minus, og tar bort fokuset på at dette faktisk er et forsøk på å være en skummel serie.

Karakterene i serien er få, så det er lett å huske dem, men de føles veldig flate og lite engasjerende. Det kan gjøre det mye vanskeligere å skille de fra hverandre, og dermed forsvinner muligheten til å bli kjent med personene. Marius mangler generelt personlighet. Han er til tider mer redd enn han vil innrømme, men vi blir aldri kjent med andre sider v vaktmesteren. Vi får med oss at Thea er en seriøs person som tar ansvar, og Peder er den entusiastiske typen, men der stopper personskildringene på de to assistentene. Det at vi aldri kommer inn under huden på rollene, kan også ha noe med at episodene er så korte.

Dyster?

Estetikken i serien eller filmen du ser på, har mye mer å si enn vi tror. Hvis du har lyst til å se på en litt dyster, men spennende skrekkfilm og prøver deg på en serie hvor du med en gang hører masse støy, lyse farger og sola skinner, skjønner du fort at det ikke er det du leter etter og du ender opp med å se noe annet.

Eller kanskje du bare ikke liker estetikken i seg selv og ser at den er dårlig uansett fordi at skaperne ikke har klart å tilpasse omgivelsene til handlingen og karakterene. Superskrekk er et godt eksempel på dette. NRK-bygget, hvor handlingen blir filmet, er veldig tomt og mørkt, mens det rommet hvor de overvåker bygget har mer ting og farger som gjør det til en rar overgang som ikke passer skrekk-vibben. Dette kan ta seeren ut av skrekk-opplevelsen.

Så … hva tenker vi?

Serien «Superskrekk» kan altså fremstå som uoriginal, og det kan være vanskelig å sette seg inn i karakterene ettersom at episodene ikke varer så lenge. «Hellerudsvingen» er åpenbart en grov serie. Men om «Superskrekk» er for uoriginal og «Hellerudsvingen» er for grov, er opp til deg.