Et Haugar for alle – eller?

Snur jeg ryggen til brygga i Tønsberg og går opp en bakke, så kommer jeg til Haugar: en høyde i sentrum av byen der gravhauger og rederboliger viser at stedet har vært samlingssted i århundrer. Tønsbergs sjømannsskole holdt også til på Haugar-høyden, og da Haugar kunstmuseum ble dannet, overtok de samtidig sjømannsskolens gamle bastion. De tykke skolemurene danner nå rammen om visuell kunst. I år feirer museet 30-årsjubilum, og presenterer seg slik:

«Haugar jobber aktivt med å formidle samtidskunst i en variert form til et stort publikum. Vårt mål er å være et inkluderende sted hvor et mangfold av kunstneriske, kulturelle, sosiale og politiske synspunkter er velkomne.»

Til tross for målsettingen om å gjøre Haugar til et sted for alle, deltok svært få ungdommer på Haugars kulturarrangementer. Denne erkjennelsen ledet til tusenkronersspørsmålet: «Hvordan dra de unge inn på museet»? Svaret ble Haugar Ung.

Et pilotprosjekt 

Haugar Ung er et pilotprosjekt og ble startet i 2023. Prosjektet er finansiert av Sparebankstiftelsen Nøtterøy-Tønsberg som har gitt midler til drift i tre år, og opplyser at de støtter prosjektet med 500 000 kroner hvert år. Museets direktør, Ida Bringedal, er prosjekteier, og leder for piloten er Modar Dawara. 

På 2000-tallet har kultur blitt fremmet som et politisk virkemiddel for inkludering og mangfold, og unge skal sikres tilgang til kunst og kultur av høy kvalitet, dessuten få mulighet til medvirkning. De siste årene er det også uttrykt politiske forventninger om «publikumsutvikling» og økt inntjening i kultursektoren. I kjølvannet av disse tendensene startet mange museer ungdomsprosjekter; slik som «Kunstkjennere» i Bergen og «Nitaj Ung» på Lillestrøm. Haugar Ung ble til i denne konteksten, og direktøren forklarer at prosjektet er inspirert av «Blikkåpner» som startet i Amsterdam, og som har spredt seg til flere museer her i landet.

Dette ønsker Haugar kunstmuseum å oppnå med pilotprosjektet Haugar Ung: 

– Gi ungdom et kunst- og kulturalternativ.

– Jobbe for et godt ungdomsmiljø i Tønsberg.

– Bidra til at ungdom med minoritetsbakgrunn får en fot innenfor kunst- og kulturmiljøet. 

I disse målene er inkludering- og mangfoldsaspektet fremhevet, og det kan synes som om formidling av samtidskunst har havnet noe i skyggen. 

Haugar Ung organiseres ved at kunstinteressert ungdom som har lyst til å lage «arrangementer og happenings for andre ungdommer», blir invitert til informasjons- og rekrutteringskveld på Haugar. Antall fremmøtte på disse samlingene har variert fra ca. 25 til 40, forteller prosjektleder.

De prosjektungdommene jeg snakket med, forklarte at interesse for kunst, jobbmuligheter og deltakelse på Haugars tidligere arrangementer var viktige årsaker til at de møtte på rekrutteringskvelden. Rekrutteringsfasen ender med at fire ungdommer blir tilbudt jobb tre timer per uke i ett år, lønnet etter kommunal tariff, i Haugar Ungs prosjektgruppe. Så starter arbeidet. 

Å bli eksponert for kunst

Vi ønsker «å dra de unge inn i museet», forklarer direktøren, og poengterer samtidig at det er ungdommene selv som utvikler prosjektet. «Bli med når de unge overtar museet!» lyder oppfordringen til publikum på Haugars nettside. Prosjektgruppen står med andre ord overfor en stor oppgave. 

Ungdom har vanligvis begrenset kunstkompetanse, og får ofte sine kunstopplevelser via mobil og PC. Møter mellom Haugars samtidskunst og unges populærkulturelle preferanser, kan lett føre til kollisjoner.

«Skjerm er som allment kjent, dominerende i ungdommenes liv», fastslår prosjektlederen, og legger til at ungdommens tenkemåte om kunst kan være en utfordring. Ungdommene i prosjektgruppen peker også på flere ting som kan stå i veien for unges kunstopplevelser på Haugar: En av jentene forklarer at mange unge mener at kunst ikke er noe for dem, men bare for «en overlegen elite».

Ungdommer er heller ikke vant til å holde fokus på én ting, mener gruppen, og de unges stadig skiftende fokus kan kanskje kræsje med fenomenet å se på kunst.

Forestillingen om at moderne kunst passer for moderne ungdommer, er feil, hevder en av guttene, og forklarer at unge ofte foretrekker gammel kunst fordi den er enklere å skjønne. «Å forstå» gjør kunsten tilgjengelig, forklarer han. 

I Haugar Ung er det tatt flere grep for å håndtere slike utfordringer: Arbeidet tar utgangspunkt i de unges hverdag, og kombinerer den med kunstfaglig innhold. Noen eksempler illustrerer dette: Prosjektgruppen drifter en egen Instagram-konto der de informerer om aktiviteter og arrangementer. I tillegg henger de opp informasjonsplakater på steder hvor ungdom ferdes. Haugar Ung-arrangementene frister et ungt publikum med servering, premier og gratis entré.

«Vi må lokke ungdommer inn», forklarer prosjektgruppen, og legger til: «Når de unge endelig har kommet inn på museet, blir de eksponert for kunst, vant til å se kunst, og så begynner de kanskje å legge merke til ting». Med utgangspunkt i denne tenkningen, har de arrangert flere filmkvelder kombinert med omvisning i utstillingene og kunstfaglige konkurranser som «bilde-utsnitt-rebus» i museet.

Bare gøy?

Kombinasjon av kunst og ungdomsliv preger også kunstverkstedene som arrangeres: Haugar Ung har ønsket velkommen til blant annet foto-, origami- og graffiti-kurs, og arrangert silketrykk-verksted der teknikken blir brukt på T-skjorter, «totebags» og russedresser. Juleverksted, borggårdsfestival, «natt på museet» og konserter har også stått på programmet, forteller ungdommene. Dessuten har Haugar Ung vært medarrangør for Pride-markeringer, og de er delaktige i UKM. Liknende aktiviteter er gjennomført av ungdomsgrupper andre steder, og vitner om en idéutveksling på tvers av museene. 

Prosjektgruppen er «hands on» når arrangementene blir planlagt og gjennomført. Allerede fra dag én er de fysisk og praktisk involvert; her er det «learning by doing» som gjelder. Prosjektleder henter inn profesjonell kompetanse, fra blant annet museets ansatte, fotograf og lydtekniker, som arbeider sammen med ungdommene. Resultatet er at deltakerne i prosjektgruppen bygger opp en verktøykasse med kunnskap og arbeidserfaring fra kunst- og kulturfeltet.

«Vi lærer masse og får gjøre noe praktisk – det er morsomt», understreker deltakerne fornøyd. Høyt aktivitetsnivå og mye gøy, preger med andre ord Haugar Ung. 

Sett fra mitt ståsted kan gruppen ha rett – et stykke på vei: Å ha det moro kan skape trygghet, motivasjon og interesse. Men moro er ikke noen garanti for at unge skal bli engasjert; utfordring og «motstand» kan gi vel så fruktbare møter mellom ungdom og kunst. Det kan åpne for god utforsking av samtidskunst gjennom egne utstillinger, omvisninger og omtaler, samtale med opphavspersoner, dramatisering og dypdykk i verkenes kontekster. Mulighetene er mange.

Da jeg spør ungdommene om de bare arrangerer gøyale, kule ungdomsting, utbryter en av dem: «Det kan ikke bli for mye gøy!» De andre nikker bekreftende. «Gøy er første prioritet!» 

Haugar – fremtidens samlingssted 

Prosjektleder roser ungdommenes innsats, og kombinert med nyttig verktøykasseog ungdommelig pågangsmot, har Haugar Ungs prosjektgrupper arrangert mange «happenings». Direktør og prosjektleder har tro på at prosjektet skal gi ringvirkninger slik at stadig flere unge finner veien inn i museet. Bredt sammensatte prosjektgrupper, ny gruppe hvert år, relevante arrangementer, servering og gratis inngang for alle under 25 år, mener de er faktorer som kan bidra. Om arbeidet fører mot målene, er vanskelig å fastslå med sikkerhet, men enkelte ting kan gi en pekepinn om hvordan det ligger an: Haugar Ungs Instagram konto har over 500 følgere, og lokalpressens reportasjer viser vellykkede arrangementer med godt oppmøte. 

Prosjektledelsen forteller om økende tilstrømning av ungdom med ulik bakgrunn til Haugar Ungs tilstelninger. Prosjektgruppen forklarer at oppmøtet på arrangementene varierer veldig, og viste til en filmkveld våren 2024 som samlet 40 ungdommer, mens det bare kom ni på tilsvarende arrangement i år. «Det er kjipt når folk ikke kommer», sier de. 

Ved årets slutt er pilotprosjektet Haugar Ung over. Museet ønsker å videreføre arbeidet med de unges involvering, men økonomi er en av nøklene for videre drift. Det er lett å la seg begeistre av ivrige ungdommer og fornøyd prosjektledelse, og jeg ble begeistret over mange sider ved Haugar Ung. Samtidig er det noe uforløst ved prosjektet – et potensiale i spennet mellom «safing» og utfordring, mellom unges hverdagsforestillinger og samtidskunst, som ennå ikke er tatt i bruk. Ved å utnytte dette handlingsrommet, kan ungdom inkluderes i Haugars kunstverden og museet kan bli et samlingssted for flere.

Når jeg snur ryggen til museet og tar fatt på bakken ned mot brygga, passerer jeg «Blå flathatt». Skulpturen er solid forankret i fortid og nåtid, samtidig løfter den optimistisk på hatten, og viser inn i en ny tid der unge forhåpentligvis er en selvfølgelig del av Haugar kunstmuseum.