NYHET: PeriskopPOD

Hør PeriskopPod på Buzzsprout her!

Hva er egentlig Barneperspektivet?

12. juni 2023 skrev Alt Kjetil Walgermo i Vårt Land, under tittelen Barn må få smake på det beste, at Periskop og Miniøya var de to aktørene i Norge som virkelig tok barn på alvor, og at Periskop er et tidsskrift som er ledende for samtalen om kunst og kultur for barn. Det unike med våre kritikker og saker er at vi ber våre frilansere innta Barneperspektivet. Vi skal være klar over at vi er voksne, og at vi aldri kan se med barns øyne på ny eller bli ti år igjen i møte med en film, teater eller et verk, men vi skal samtidig være barnas talerør og samfunnets vaktbikkje for at det barna serveres, faktisk er det beste. Ikke minst skal vi spørre hvorfor barnekultur produseres; med hvilken hensikt og motivasjon, til hvilken målgruppe og hvordan. Så hva mener våre kritikere om barneperspektivet?

Hva er Barneperspektivet for deg?

Mina Haufmann: Som kunstkritiker for Periskop er barneperspektivet noe jeg alltid har i bakhodet. Hvis jeg skal koke det ned til to ting som er viktig, vil jeg si at den ene går på det konkrete: Å tenke seg hvordan barn vil og kan bevege seg i en utstilling, hva jeg tror de vil få ut av kunsten de ser, og hvordan formidling kan bidra for å gjøre kunsten mer tilgjengelig. Den andre er mer overordnet: Slipper barna til på egne premisser? Eller blir møtene deres med kunsten stort sett med en voksenverden som jenkes litt til, med den risiko at de ikke blir sittende igjen med så mye i etterkant? 

Mina S. Haufmann (f. 1987, basert i Oslo) har en mastergrad i kunsthistorie fra Universitetet i Oslo (UiO) og jobber frilans som skribent, foredragsholder og formidler i Den kulturelle skolesekken (DKS). Haufmann er fast skribent for Billedkunst, og er ofte på trykk i andre kunstfaglige publikasjoner. 

Ingvild Bjerkeland: Det finnes ikke viktigere lesere eller publikummere enn barn. Derfor skal vi forvente at også billedbøker har setninger som skinner, og også barnefilmer er filmatisk spennende verk. Mine sterkeste litterære og filmatiske opplevelser, var som barn, og de opplevelsene er fortsatt en målestokk for all kultur jeg konsumerer. Barneperspektivet handler for meg om å koble seg på den barnlige delen av sinnet, og så lytte til henne når jeg skal vurdere et verk for barn.   

Ingvild Bjerkeland er Phd i filmvitenskap fra NTNU. Jobbet ved Høgskolen i Lillehammer/ Innlandet i flere år, hvor hun blant annet forsket på barnefilm. Har også jobbet som rådgiver ved Filminvest og vært daglig leder for Filmkraft. Har tidligere skrevet for Montages, Scandinavian Journal of Cinema, Kulturpolitisk tidsskrift og Z filmmagasin. Ingvild er i tillegg barne- og ungdomsbokforfatter tilknyttet Cappelen Damm. Hennes siste bok, «Udyr», kom i januar 2023. 

Hva er Barneperspektivet for deg?

Egon Låstad: God litteratur hjelper oss å forstå oss selv. Følgelig kreves det innsikt i barns måte å møte verden for å kunne skape god barnelitteratur. Barneperspektivet er essensielt i så måte. 

Egon Låstad er designer, kurator, kritiker og prosjektleder for illustrertejulekort.no.  

Ida Skjelderup: Jeg har fått kommentarer fra folk som mener en negativ kritikk treffer dårlig fordi de selv har hatt gode leseropplevelser med barna sine. Hvis barna liker den, må boka være god. Det er jeg uenig i. Barn er jo like forskjellige som oss voksne. Som kritiker kan jeg ikke gjøre noe mer enn å argumentere for min egen lesning og vurdering. Selv om jeg ikke tilhører målgruppa, gjenspeiler kritikken min egen smak. 

Jeg har også hørt at det virker som jeg vurderer på vegne av en voksen-leser i anmeldelsene mine. Mange av vurderingene mine er selvsagt gjort med det voksne, veiledende blikket: Hvordan vil denne boka kunne virke på et barn? Sprer den for eksempel måter å snakke om forskjellighet på som jeg synes er bra? Men når jeg skal undersøke følelsene boka fremkaller forsøker jeg å vekke til live mitt indre barn og kjenne etter hvordan hun opplever den. Hva synes hun er gøy, trist eller skummelt? Det vil jeg si må være det nærmeste en kritiker kan komme det å innta et barneperspektiv.   

Så kan jo boka i seg selv formidle fra barnets perspektiv i større eller mindre grad, men det blir en litt annen sak.   

Ida Skjelderup har en mastergrad i retorikk fra Universitetet i Oslo, og har tidligere undervist som universitetslektor i nordisk og kulturstudier. For tiden jobber hun som frilansskribent og praktiserer som jungiansk psykoterapeut under utdanning. 

Hva er Barneperspektivet for deg?

Kjetil Røed: Hva er Barneperspektivet for en kunstkritiker? Vi kunne like gjerne sagt, «hva er voksenperspektivet», fordi billedkunsten er i utgangspunktet like tett på barnets lek, forstått som eksperimentering med vante perspektiver, som det såkalt «kunstprofesjonelle» voksne er så opptatt av. Men i den grad det finnes et eget «barneperspektiv» er det nok å finne lekimpulsen i verket og løfte akkurat dét frem så både voksne og barn som leser teksten – og kanskje vil se kunsten – kan leke videre med det som avdekkes i kunsten. Ellers tenker jeg at barneperspektivet, for min del, er det samme som er fruktbar kritikk-holdning for et bredt voksent publikum: å klargjøre på hvilken måte kunsten som er oppe til vurdering kaster lys over hva det vil si å være menneske, og på hvilke måter det kommer frem noe friskt eller nytt i verk(ene) man skriver om – eller ikke. 

Kjetil Røed (f. 1973) er forfatter, kunstkritiker og redaktør for Billedkunst. Han skriver om både film, litteratur og kunst, og har tidligere skrevet for Vårt Land, Aftenposten, Morgenbladet, Klassekampen, Kunstkritikk.no, Film & Kino, Vinduet, Norsk Shakespeare- og teatertidsskrift og Le Monde Diplomatique, for å nevne noen publikasjoner. Han har også skrevet flere bøker, deriblant Kunsten og livet, en bruksanvisning (Flamme, 2019), Kunsten og døden, en bruksanvisning (Res Publica, 2021) og Fra punktum til kolon: Et essay om kritikk og kjærlighet (Pelikanen, 2022). Han arbeider for tiden med Radikal kjærlighet (Pelikanen, planlagt 2024) en lengre bok om kunst, politikk og kjærlighet. Røed jobber også som oversetter, og oversatte i 2022 Iri9s Murdochs Det Godes suverenitet (Cappelens Upopulære serie). Han jobber for tiden med å finne en norsk språkdrakt til Timothy Mortons All art is ecological. Han bor på Nesodden med en kone og to katter.