Lekent Øyepå i Bodø

Visuell kunst i Den kulturelle skolesekken (DKS) rommer fagområdene billedkunst, arkitektur, design og kunsthåndverk – enkelte ganger i tverrfaglige produksjoner med de andre disiplinene. Tall fra Kulturtankens rapport viser at genren visuell kunst i 2023 ga 485 produksjoner turnert på 8146 arrangementer til nærmere 200 000 elever i grunnskolen, og 54 produksjoner fordelt på 528 arrangementer til nesten 17 000 elever i videregående skoler. Det totale tallet i hele DKS for alle genre var 4167 produksjoner og 47 500 arrangementer til nesten 2,5 millioner elever. Følgelig er visuell kunst en relativt liten genre. 

Nødvendig?

I år ble Øyepå arrangert i Bodø 4.-6. september, som en del av Bodø Biennale, et samarbeid mellom DKS Nordland, DKS Oslo, DKS Akershus, DKS Østfold, Nasjonalmuseet og Kulturtanken. Nesten 70 deltagere tok turen sist uke. Bodø er også europeisk kulturhovedstad 2024, der Bodø 2024 er det største kulturprosjektet i Norge på over 10 år og det største i Nord-Norge noensinne; med over 1000 arrangementer i løpet av året. 

Men har Øyepå en funksjon utover seg selv og det å være et bransjetreff? Periskop skrev en hard kritikk i 2023 om nettopp dette. 

– Øyepå er ikke et bransjetreff, men en møteplass for alle som jobber med visuell kunst i DKS; produsenter, kunstnere, formidlere, fagkoordinatorer, lærere og elever. Det skal være et sted å la seg inspirere av formidlingsformer og andre produksjoner. Hvert år knytter møteplassen seg til en fagsterk kunstfestival, i år er vi lokalt forankret og deler produksjoner med Bodø Biennalen, forteller Gry Løvmo til Periskop. Hun er produsent for visuell kunst og kulturarv i DKS Nordland. 

Tverrfaglig – ikke kun visuell kunst

Årets kurator er Trygve Luktvasslimo (f. 1978) som er kunstner og filmskaper bosatt på Valberg i Lofoten. Hans tverrfaglige tilnærming som kunstner preget også årets kuratering. Periskop tok en prat rett før Øyepå åpnet: 

– Som kunstner ønsker jeg å oppheve de faste grensene og oppdelinger mellom genre. Programmet på årets Øyepå skal fremprovosere denne tanken. Det skal være en blandingsfrihet. Gjennomgangsspørsmålet i sofaen etter de mange små foredragene og presentasjonene er nettopp: Hva betyr denne genreinndelingen for kunstneren, produsenten og ikke minst, det viktigste, eleven!

Min erfaring er kanskje at det ikke betyr så mye for eleven. Så hvordan kan vi møte de unge med et annet språk? Samtidig skal vi understreke kunstnerens frihet til å gjøre et prosjekt, på tvers av visuell kunst, dans eller performance. Jeg er en aktivist for å kvitte oss med disse boksene! Som kunstner har jeg gjennom årene vært i fri flyt på tvers av genre og uttrykk, fra performance, skulptur og installasjon, til fiksjon i skriftlig form eller som film og musikk. 

Nærværets kunst

Årets Øyepå har, utenom fokus på målgruppen, lagt vekt på at alle produksjonene skal kjennes på kroppen av deltagerne: 

– Alle skal gjøre DKS, og dermed gjøre seg opp tanker om hva som faktisk funker, understreker Trygve. 

Programmet i år bestod av flere presentasjoner av både produksjoner fra DKS og andre kunstpraksiser, samt kunstneriske innslag. LANDING var årets “huskunstner” og deltok også i Bodø Biennalen med verket RUVE, en koreografi som foregår i offentlige torg og parker.  

– Produksjonen RUVE oppstod på Tøyen Torg, og ble plukket opp og senere vist ved Ullern skole. På Øyepå vil gruppa gjøre andre ting: Danserne vil overraske; plutselig er de palmer midt under et foredrag, de skal spå folk og aktivere. Det er den kunst-nære ideen jeg vil ha frem. Å være mer i det. Unge kunstformidlere er også endel av programmet: De består av fem ungdom fra 13 til 19 år som har organisert seg helt selv, og har som mål å vise kunst i Bodø til de unge på unge s premisser. 

I 2023 var det gjennomgående redesign og gjenbruk som gikk som en farsott i de presenterte DKS-produksjonene. Kan man se noen trender i 2023 gjennom Øyepå; hva er typisk for produksjoner innen visuell kunst nå? 

– Det er jo fylker som setter DKS programmet, og jeg kan jo kun snakke for Nordland, men jeg ser tendenser til nye former for formidling, at man leter etter nye formater, slik som forestillingen Annetskap, som er invitert opp. Der er det elevene som gir utøverne oppgaver, og dette føres videre til neste sted, avslutter Gry Løvmo. 

Utenifraperspektiv

Bendik Bendik og Ana Marques Enga skal presentere produksjonen Annetskap: 

–  Dette er første gang jeg er med på Øyepå. Som ung kunstner føles det betryggende å bli invitert med på Øyepå. Her kunne jeg møte feltet som en ganske fersk DKS-kunstner. Med vår DKS- produksjon Annetskap har vi vært heldig å ha reist rundt to og to, men det kan jo være ensomt å turnere rundt på skolene. Det å ha en arena for å møtes er viktig som utøvende kunstner. Øyepå virker for meg som en av de møteplassene som faktiske bidrar til faglig utveksling. DKS i hverdagen er jo ekstremt lokal, så at man har en arena der man kan vise frem produksjoner og møte kollegaer nasjonalt er jo gull verdt. 

Aleksander Johan Andreassen var også en del av programmet på Øyepå, etter nylig å ha utført verket Brummer med elever ved Bodø og Bodin VGS. Prosjektet resulterte i lydkunst inspirert av steinalderinstrumentet Brummeren fra Tuv. Prosjektet er ikke en del av DKS, men inngikk i BB Ung på biennalen. Dermed kommer Andreassen med et utenifra-perspektiv inn på Øyepå: 

– Dette er jo en DKS-begivenhet, og alle mine prosjekter for barn og unge er gjort utenfor DKS-paraplyen, men med en svært tverr-kunstnerisk tilnærming. Brummer var en invitasjon fra Bodø Biennalen under deres satsning BB Ung med dans og samtidskunst til barn og ungdom. Jeg har nok en nokså annen måte å jobbe på, enn det tradisjonelle og mer ferdige DKS-formatet som ofte har en tydelig inngang fra starten. Jeg går nok inn og ser mer hva man kan gjøre, finne en relasjon til stedet. Brummer tok utgangspunkt i funnet av et arkeologisk instrument som er 5000 år gammelt. I 2020 ble jeg invitert av Nordnorsk Kunstnersenter til å gjøre et prosjekt i Mo i Rana som resulterte i en film der alt fra babyer til ungdom ble involvert; Centarium. Og i 2019 var jeg ved Valnesfjord skole. Dette ble til en musikk-video som en hyllest til friminuttet, Frie minutter, der jeg gjennom en måned observerte hva barna var opptatt av i friminuttene. Jeg tror på å bryte genrene, forteller kunstneren til Periskop.