Barnehageprisen – å danse med kull, å danse en bok

I 2021 lovet både Abid Raja (V) og Guri Melby (V) i rapporten Kultur for barn og unge at kunst i barnehagene skulle inn under DKS-paraplyen. På s. 171 stod det imidlertid at det ikke ble bevilget nye midler – men at en omdisponering av pengene skulle dekke at både bæremeiser og barnehagesekker ble inkludert i DKS-systemet. To år etter har ingenting skjedd.  

I mellomtiden jobber ti tusenvis av barnehageansatte på egne ben – hver dag – med å tilfredsstille både Rammeplanens, Barnehagelovens og FNs barnekonvensjons krav om at barn skal møte kunst i barnehagen.  

For å synliggjøre og belønne dette arbeidet tildeler KKS annen hvert år til inntil tre barnehager Barnehageprisen. I år var det Jettegryta Barnehage på Mortensrud og Bortigard Barnehage i Bergen som imponerte juryen med sine prosjekter der medvirkning, inkludering og kunst-kompetanse stod høyt i kurs – både for de ansatte og barna.

Det var to ulike tilnærminger til barn og kunst: Jettegryta har brukt stille bøker som utgangspunkt for å invitere inn kunstnere og forske på bevegelse og fortellinger. Bortigard har tatt utgangspunkt i aktuelle samtidskunstnere.

Prisen deles ut til barnehager som på forbilledlig vis jobber med kunst og kultur som del av sin pedagogiske virksomhet og i henhold til Rammeplan for barnehagen. Ved å fremme vinnerbarnehagenes arbeid med kunst og kultur, ønsker senteret å inspirere andre barnehager til å følge disse eksemplene når det gjelder å prioritere kunst og kulturfaglig innhold i barnehagen. 

Et lite senter med langt navn

I Bodø sitter et lite senter med 8 ansatte – men med verdenes lengste navn og stor påvirkningskraft internasjonalt og nasjonalt: Nasjonalt senter for kunst og kultur i opplæringen – også kalt KKS. Foruten å dele ut en årlig Barnehagepris – har senteret som ligger under Nord-universitet – et stort mandat:  

Nasjonalt senter for kunst og kultur i opplæringen (KKS) bidrar til økt kvalitet i kunst- og kulturfagene i hele opplæringsløpet fra barnehage til lærerutdanning. KKS jobber for økt interesse og kvalitet i kunst- og kulturfagene i barnehage og grunnopplæringen. Senteret utvikler og formidler fagdidaktiske ressurser, kurs og konferanser. Gjennom flere år har senteret utviklet en omfattende digital ressursbase.

Bakgrunnen er en enkel og logisk årsaksforklaring: Manglende obligatorisk estetisk utdanning=manglende kompetanse og interesse=synkende timer med estetisk læring i barnehagen og skolen. 

For å stimulere ansatte der det skjer – har KKS delt ut Barnehageprisen siden 2008 – en skulptur av Harald Bodøgaard og 10 000 kroner til bruk for kunstfaglig arbeid videre. Tanken er å løfte frem bruken av kunstfag og estetiske læringsprosesser i barnehagene, til inspirasjon og læring for sektoren som helhet. Barnehager fra hele landet sender hvert år inn søknader fra sitt kunstprosjekt.

I år var den ene vinneren Jettegryta Barnehage på Mortensrud i Oslo med prosjektet Stille!, der barnehagen brukte ordløse billedbøker for å jobbe med et mangfoldig felleskap. Den andre vinneren var Bortigard Barnehage i Bergen med prosjektet Karagaman (som betyr mangfold på Sudanesisk). Begge prosjektene har involvert voksne og barn og foregått over tid – med høyt fokus på barnas medvirkning.

I 2012–2015 stod KKS også bak Bodøpiloten (et samarbeidsprosjekt mellom KKS, Bodø kommune, Nordland fylkeskommune og Nord universitet i perioden) med et ønske om å styrke kvaliteten på opplæringen i kunst- og kulturfagene i skolene og barnehagene. Flere barnehager dro nytte av kompetansehevingen: 

– Det er personalet som er nøkkelen. Når vi ser på suksessfaktorene til barnehagene som har lykkes med kultur i barnehagene, er dette først og fremst et lederansvar med å sette det ned på agendaen. Man må vurdere om man trenger å hente inn kompetanse eller om man har dette internt. Deretter må man ivareta barns medvirkning og jobbe tverr-estetisk. Men først og fremst må dette være på agendaen hele veien. Jettegryta, som vant prisen i år, gjorde nettopp dette: Kunstprosjektet ble skapt i lag. Det er så mye bra der ute som foregår, og derfor vil vi løfte frem dette og de gode prosessene med Barnehageprisen. Vi er ikke opptatt av resultatet eller produktet, men prosessen relatert til barn og voksnes felles arbeid med kunst og kultur i barnehagen, forteller Kathrine Pedersen ved KKS til Periskop, som også har skrevet ned suksesskriterier for å lykkes med å integrere kunst og kultur i barnehagen:  

https://kunstkultursenteret.no/ressursbase/suksessfaktorar-i-arbeid-med-kunst-kultur-og-kreativitet/ 

Vinner 1: 25 språk og 70 barn

Jettegryta Barnehage på Mortensrud er en av Norges mest mangfoldige barnehager. Dette var utgangspunktet for et unikt kunstprosjekt som mottok årets Barnehagepris.

Prosjektet startet med innføring av stillebøker. Hver avdeling fikk velge hvilke bøker de ønsket å jobbe med, og sto også helt fritt i valget av arbeidsmetoder, noe som førte til mange spennende delprosjekter. En avdeling valgte stillebøker som omhandlet skygge og dans. Barnehagen inviterte en profesjonell ballettdanser til å ha en liten forestilling med tilhørende ballettleksjon for barna, og fulgte opp med både tamilsk dans og hip-hop. Danserne stilte alle opp gratis, noe barnehagen fikk til ved å bruke de ansattes nettverk. Delprosjektet endte opp i videoen Skyggedans der barna kombinerte de ulike danseteknikkene i en skyggevideo. 

Boken Wave (Lee, 2008) ble en favoritt på flere avdelinger. Boken inspirerte mange av barna til å komme med en lydlig respons på inntrykkene fra bildene. De voksne fanget opp og videreutviklet dette sammen med barna, og avsluttet arbeidet med Wave med å spille inn et lydspor til boken. Barna fikk et stort utvalg musikkinstrumenter og lydeffekter til disposisjon. De tolket hvert oppslag, forhandlet om lyder, spilte inn, godkjente eller prøvde på nytt. Alt ble filmet og fotografert gjennom de tre månedene prosjektene varte.  

– Flerspråklighet har stor verdi både for enkeltbarnet og for samfunnet, sier Anita Berge til Periskop.

Anita jobber nå som flerspråklig rådgiver for bydelens barnehager, men var styrer i Jettegryta da prosjektet ble utført. Kunstprosjektet var en del av studiet Mangfoldskompetanse, et studie på masternivå som alle barnehagestyrerne i bydel Søndre Nordstrand deltok på. 

– I Jettegryta barnehage er det å være forskjellig det vi har felles. Vi er en av Norges mest mangfoldige barnehager og ligger i et levekårs-utsatt område, på Mortensrud i bydel Søndre Nordstrand i Oslo. Vi har over 90 % flerspråklighet, med over 25 språk fordelt på 70 barn. Vi har barn som snakker flytende norsk i tillegg til morsmål, barn som er nyankomne flyktninger og ennå ikke har lært et eneste ord norsk – og alle nivåer midt imellom. Vi opplever at de offisielle føringene vi møter, iblant annet Oslostandard for språk, gir oss motstridende mål å jobbe etter – vi skal både «bade» barna i norsk hele dagen og samtidig gi rom for flerspråkligheten. Våre barnegrupper kan ha så mye som 16 språk fordelt på 18 barn. Det kan gjøre det utfordrende å tilrettelegge for felles høytlesning, fordi hverken enspråklige eller tospråklige bildebøker dekker språkrikdommen i gruppen. Jeg snublet over stillebøker ved en tilfeldighet da jeg leste om flerspråklighet. Stillebøker er en stor del av bildebokindustrien i resten av verden, men de er fremdeles sjeldne i Norge. Jeg viste bøkene til personalet, som alle så potensialet disse bøkene har og ønsket å prøve dem ut. Bøkene uttrykker seg kun med bilder og visuelle uttrykk. En fortettet verden uten ord. I en tradisjonell bildebok fungerer teksten som et slags kart over historien, noe som gir den voksne makten i situasjonen. Stillebøkene snur dette maktforholdet opp-ned.   

Det som skjedde i avdelingene var utrolig, forteller Anita: 

– Tenk deg et barn som plutselig danser en bok? En annen ga boken et musikalsk uttrykk! Barna fortalte oss hva bøkene handlet om, ikke omvendt. Dette åpnet også opp for at barnas morsmål kunne komme frem. Tenk deg, tre barn som prater om en bok på tre ulike språk! Noen ganger ble barna så engasjert i meningsskapningen at det skapte friske diskusjoner. 

Bøkene ga også nye samtaler med foreldrene. 

– Vi opplevde foreldre som brukte bøkene som en innfallsvinkel til å fortelle sine flukthistorier i møtet med stillebøkene som har dette som tema. Barna fikk låne med bøkene hjem. Som et resultat ble barna veldig gode på å lese bilder i sammenheng, noe som i utgangspunktet ikke var så intuitivt som vi hadde forventet. Vi har brukt flere ulike hjelpemidler for å støtte barnas og vår egen visuelle litterasitet, blant annet stillebøker med tilhørende bildekort. Det er fantastisk å se grupper med barn lage historier med tydelig fortellerstruktur ved hjelp av disse kortene og ha lydløse forhandlinger om narrativet. Tenk deg hvilken kunnskap de tar med seg inn i fremtiden! Dette handler om å være en del av et felleskap, selv om det ikke eksisterer et felles språk. Jettegrytas visjon er å være et inkluderende fellesskap der norsk ikke er inngangsbilletten. Det å gå inn i stillhet kan være utfordrende for barnehagefolk siden vi har en tendens til å prate mye. Men vi har blitt flinkere til å lese hverandre, lese barnas kroppsspråk og opplever nå at stillheten er blitt en ressurs vi kan bruke også i andre sammenhenger, avslutter Anita.

Vinner 2: å lage en du savner i leire

– Bortigard barnehage i Bergen er en studentbarnehage med familier fra mange ulike nasjonaliteter og kulturer. I dette kunstprosjektet lot vi oss inspirere av kunstnere som jobber med identitet og kulturell tilhørighet. Vi valgte ut fem inspirasjonskunstnere med ulike bakgrunner og kunstuttrykk. De ble alle presentert med fokus på mangfold, raushet og identitet, forteller leder for kunstprosjektgruppen, Marianne Lunde, til Periskop. 

– I 2006 ble vi en del av Den Kulturelle Bæremeisen i Bergen, først som pilotbarnehage senere som kompetansebarnehage. I 2010 ansatte vi vår egen kunstpedagog, Ingrid Skarprud, utdannet på Kunst- og designhøgskolen i Bergen (no KMD). Hun ble senere ansatt som kunstnerisk leder. I samarbeid med en rekke kunstnere, og gjennom utvikling av egne kunstprosjekter, har vi fått bred erfaring med hvordan tilrettelegge for gode kunstmøter med barn. I løpet av et barnehageår gjennomfører vi tre prosjektperioder; høst, vinter og vår. Prosjektene starter med en avsparksuke, hvor inspirasjonskunstnerne blir presentert for barna gjennom ulike forestillinger, utstillinger og kunstaktiviteter. I prosjektperioder tilrettelegger vi for kunstverksted på alle avdelinger, slik at materiell og utstyr er lett tilgjengelig både for planlagte og uplanlagte kunstinntrykk og kunstuttrykk. Utenom prosjektperiodene ønsker vi også at kunst og kunstmateriell skal være like tilgengelig som duplokasser i barnas fysiske miljø. 

Marianne trekker også frem de ansatte som suksessfaktorene: 

– Personalet er ryggraden vår. De må tørre å by på seg selv og gå litt ut av konfortsonen (være mer modig) i møte med kunsten. I avsparksuken, som er starten på prosjektperioden, blir inspirasjonskunstnerne presentert. I forkant av kunstprosjekt KARAGAMAN satte vi av god tid til holdningsdiskusjon i personalgruppen. Våre inspirasjonskunstnere berørte flere sensitive temaer som kunne vekke mange følelser ut fra bakgrunn, kultur, religion og erfaring. Det var viktig at vi viste en tydelig retning mot hvilke holdninger vi sto for som barnehage. Videre ble vi enige om at vi skulle følge barnet i sin undring. Barna skulle få lede an, og den voksnes rolle skulle være nysgjerrig, tilbaketrukken og til stede. Vi skulle dele opplevelsen med barna uten å legge føringer. 

De utrygge barna blir trygge i nye settinger forklarer Marianne: 

– I våre kunstprosjekter ønsker vi å presentere et mangfold kunstuttrykk slik at flere barn kan finne en uttrykksform de kan identifisere seg med og kjenne seg igjen i. Vi kan opplever at forsiktige barn blomster i kunstperioden. Gjennom barnas kunstuttrykk lære vi ofte barna å kjenne på en ny måte. Vi blir bedre kjent med barnas interesser og ressurser. Inspirert av Ingrid Torvund og DAMSELFRAU brukte barna mye tid på å kle seg ut og være i ulike roller gjennom prosjektperioden De ville gjerne at vi skulle filme mens de gjorde rare bevegelser eller danset på mystiske måter. Ved flere anledninger var det ei jente som spesielt «skiftet» personlighet når hun fikk på et kostyme. Til vanlig var hun svært forsiktig og stille og tok sjelden ordet i en samlingsstund eller gruppe. Plutselig var hun mer høylytt, hun danset og ledet an i et tog av mystiske skapninger.  

En annen kunstner barnehagen har brukt er Ahmed Umar og hans performance If you no longer have a family make your own in clay – en og kunstnerens bruk av kunst som en plattform for å uttrykke og bearbeide sine opplevelser som politisk flyktning. 

– Her tilrettela vi for små kunstgrupper hvor barna kunne dele følelser og tanker rundt egne savn. De fikk også forme sine egne figurer i leire. Vi snakket om hvordan Ahmed laget en familie i leire og barna laget noen de savner i leire, avslutter Marianne. 

Se til Telemark

I Stortingsmelding 18 (2020 –2021) «Oppleve, skape, dele – Kunst og kultur for, med og av barn og unge» er kunst- og kulturtilbud til barnehagebarn et prioritert tiltak. 

Barnehagene er likevel ennå prisgitt fylkeskommuner og kommunene for å få midler til sitt kultur-program. Det er ingen systematiske ordninger, og barnehagebarns kulturtilbud er underlagt ildsjeler og pådriveres interesser på alle nivåer. Det finnes allerede kommunale tiltak som kan passe inn i DKS-systemet, som Den kulturelle barnehagesekken i Trondheim og Den kulturelle bæremeisen i Porsgrunn og Bergen. 

I Oslo har man utviklet et program der aktører sender inn sine produksjoner som drar på turne eller at de søker om opplevelser som barnehagene kan besøke. Et utvalg blir plukket ut i en katalog der barnehager kan velge ifra – og møtene støttes av kommunen. En DKS i miniversjon: Kunst_og_kultur_i_barnehager_2023.pdf (oslo.kommune.no) 

I Bærum kommune valgte man en annen modell for noen år siden (en pilot som nå er avsluttet). Med ønske om at barnehagene selv tok eierskap, søke de selv midlene til det de ville gjøre innen kunst & kultur-feltet, med stor vekt på håndverk og verksted-løsninger.  

Gamle Telemark fylke hadde barnehagekonserter i rundt 30 år, lenge i samarbeid med Rikskonsertene. Da Rikskonsertenes tilskudd falt bort i 2018, doblet Telemark budsjettet og videreførte ordningen med egne midler, mens mange andre fylker valgte å avvikle sitt kulturtilbud for barnehager. Etter at samarbeidet med Rikskonsertene opphørte var det ikke bare konserter som kunne tilbys i Telemark, men også uttrykk som teater, billedkunst og litteratur. 

– Da Vestfold og Telemark skulle slås sammen måtte fylkespolitikerne avgjøre om kulturtilbudet for barnehagene i Telemark skulle avvikles eller om det skulle utvides til å gjelde hele det nye fylket. Politikerne ga grønt lys for videre satsing, og i dag er alle 23 kommuner omfattet av ordningen. Tilbudet driftes med fylkeskommunens egne midler i påvente av en nasjonal ordning, forteller Rønnaug Flatin, Rådgiver i kultur / DKS barnehage i Telemark fylkeskommune. Hun er ansvarlig for at barnehagene får sitt kulturtilbud: Utforsk produksjoner i DKS | Vestfold og Telemark DKS (denkulturelleskolesekken.no) 

– Barnehagene i Telemark betaler en egenandel på 750 kroner per produksjon, mens tilbudet er gratis for barnehagene i Vestfold mot at kommunekontaktene bidrar med administrative ressurser. I 2023 har vi hatt 2,3 millioner kroner å fordele på 400 visninger som vi håper når rundt 14 000 barn. Vi har et programråd, og utvelgelsen og organiseringen er bygget opp nokså likt som DKS. Det er dessverre ikke slik at alle barnehager kan få besøk av oss hver gang, men vi distribuerer så rettferdig vi kan, fra år til år. Produksjonene er alltid tilpasset målgruppen, men det hender at vi bruker produksjoner fra DKS som vi enten justerer til å passe de minste eller vi gjenbruker produksjonene som de er dersom vi mener de er egnet også for barn under skolealder. Det er hele veien tett dialog mellom barnehagene, kommunene og produsentene. 

Hvor ble det så av barnehagene under Kulturtanken?

Barne- og ungdomskulturmeldingen lovet som sagt barnehagene en plass i DKS. Men hvor blir det av pengene? Hva er nå status? Statssekretær i Kulturdepartementet, Even Aleksander Hagen, svarer Periskop: 

– Den kulturelle skolesekken (DKS) er en viktig og god ordning hvor alle barn og unge får oppleve kunst og kultur av høy kvalitet. Derfor styrket regjeringen DKS med 20 millioner kroner over spillemidlene i år. Å bidra til å formidle kunst- og kulturtilbud til barnehagebarn, er blant de nasjonale målene for ordningen. DKS er en desentralisert ordning der det er opp til fylkeskommunene og kommunene å bestemme hva den skal fylles med av innhold. Kulturtanken har i sine tilskuddsbrev til fylkeskommunene åpnet opp for at tilbud til barnehagebarn inkluderes i den grad det er mulig. DKS-rapporten som Oxford Research leverte tidligere i år, anbefalte å bygge videre på regionalt og lokalt finansierte modeller som har vist seg å være kostnadseffektive og vellykkede. Rapporten viser også at det er handlingsrom for å prioritere kulturformidling i barnehagene. 

Kulturtanken har jobbet med muligheten for tilbud i barnehage, åpnet for dette i føringene, og vil delta framover i utviklingsarbeid der dette er naturlig, bekrefter direktør Matias Hilmar Iversen, ved Kulturtanken til Periskop: 

– Kulturtanken har hatt prosjektet Kulturbarn med KKS og Norsk Kulturskoleråd 2018-2020: Kulturbarn 0-8 – Kulturtanken. Vi leverte også en rapport i 2020 som innspill til Kunst- og kulturtilbud for barnehagebarn, som svar på oppdragsbrev fra Kulturdepartementet til Kulturtanken 03.07.19: Innspel: Kunst- og kulturtilbod for barnehagebarn – Kulturtanken. De nasjonale målene sier av Den kulturelle skolesekken skal «bidra til å formidle kunst- og kulturtilbud til barnehagebarn». Kulturtanken vil i tråd med anbefalingene fra Oxford Research sin evaluering av ordningen se hvordan vi kan støtte kunnskapsutvikling om hvordan kunstmøter best kan fungere for aldersgruppen, og bidra til å spre eksempler på gode, lokale modeller som eksisterer i dag. Men det er per i dag ikke satt av egne midler til barnehager. 

Det er altså Kulturtanken som selv må prioritere å benytte midler fra skolesekken til barnehager sålenge det ikke gjøres vedtak på dette eller øremerkes egne midler fra statsbudsjettet? Eller at det opprettes egne ordninger på kommunalt eller fylkesnivå slik som Telemark? 

– Prioriteringer må gjøres av tilskuddsmottakere. Det er ett av målene at DKS skal bidra til å formidle kunst- og kulturtilbud til barnehagebarn. Det er fylkeskommunene som får tildelt midlene og er ansvarlige for regional koordinering og planlegging. De får føringer for midlene i tilskuddsbrevet, og det er altså åpnet for å bidra til tilbud for barnehager, men ikke øremerkede midler per i dag. Det er min erfaring at fylkeskommunene i dag finansierer slike ordninger med egne midler, avslutter direktøren.