KÅL i Drammen: Kunsten å lære (men også kunsten å feile)

Ståle Stenslie, avdelingsdirektør for forskning og utvikling (FoU) i Kulturtanken, og medlem i styringsgruppa til KÅL, oppsummerte og avsluttet den to timers lange resultat-fremleggelsen på Union scene konkret og appellerende: 

– KÅL er ikke noe vi skal legge til skolen, men noe vi skal bygge skolen rundt. Det er ikke pynt, men pedagogikk. Det er ikke en pause fra fagene, men KÅL er et fag. Det er ikke noe nytt; å tenke sansende og skapende. Vi må likevel spørre oss: Hva skjer når de dedikerte kunstnerne, som har stått skulder til skulder med lærerne, blir borte? Er vi for sent inn i barnas liv i 1. klasse? Kan vi ha KÅL i barnehagen? Har vi råd til å fortsette? Har vi råd til å ikke fortsette? Vi må likevel ryste noen systemer ved å benytte KÅL. Sansing, refleksjon er ikke for de få KÅL-barna, det er en menneskerettighet til alle barn.  

KÅL-historie

«KÅL er et slags fag der man lærer alle fag samtidig. Det er på en måte et fag lagd av alle fagene», sa et av KÅL-barna i et intervju. 

Prosjektet Kunsten å lære introduserer en pedagogisk praksis som bryter med tradisjonell undervisning ved å kombinere praktisk aktivitet, tverrfaglige oppgaver og utforskning. Elevene opplever at de får bruke hele kroppen, og at undervisningen er variert, humoristisk, undrende og «magisk» – en markant kontrast til den mer statiske, tradisjonelle skolehverdagen. Funnene, basert på dybdeintervjuer med elever, lærere og kunstnere, viser at den uforutsigbare strukturen og de praktiske oppgavene øker elevenes engasjement og evne til selvstendig tenkning.  

KÅL er basert på det britiske forskningsprosjektet Art of Learning, som prosjektledelsen og forskere besøkte sammen med Nasjonalt senter for kunst og kultur i opplæringen og Kulturtanken i 2017. Den norske varianten, KÅL, er i dag en læringsmetode som har blitt testet ut på timeplanen til 14 skoler i Norge og Ungarn, gjennom tre faser fra 2017 til 2025. 

Under Kulturytringa i Drammen i juni ble resultatet fra 2021-2023-forskningen lagt frem. KÅL består i dag av tre deler: Perioden fra 2018 til 2019 i Norge var en pilot. KÅL gikk fra 2021-2023, mens de to fasene fra 2023 til 2025 (NYKÅL) og 2025 til 2027 (SPISSKÅL) er to videreføringsprosjekter som handler om å bruke og forankre læringsmetoden i hele skoleorganisasjonen, og å integrere KÅL i undervisningen for samtlige elever på grunnskolene som er med. 

Materialet består i dag av 24 tverrfaglige temaer med til sammen144 undervisningsøkter. Disse har blitt benyttet av lærerne tre dager i uken over to skoleår gjennom KÅL (2021-2023) og NYKÅL (2023-2025). Temaene er innom alt fra vennskap, virus, pizza, ensomhet, flytteeske-mysteriet og solsystemet. Hvert tema innehold læreplanmål for 1.–4. trinn på norsk, engelsk og ungarsk. Alle undervisningsøktene består av en oppvarmingsdel, en hovedaktivitet og en refleksjonsaktivitet – totalt 90 minutter. Kjernen i metodikken er kunst og kultur, og alle temaene bygger på hverandre, men kan også stå alene. De fleste kunstnerne har drama-bakgrunn i Norge, mens i Ungarn er majoriteten visuelle kunstnere.

Her Learning sessions – Art of Learning finn du alle temaer på alle tre språk.  

Se oppsummering av KÅL på DKS Innlandets sine sider her. 

Piloten

Inspirert av det de så i Skottland 2017, gjennomførte fem barneskoler i Gjøvik, Lillehammer, Øyer, Dovre og Ringebu i Innlandet et 12-ukers kunstbasert læringsprogram våren 2018. Sluttrapporten for forskningspiloten, Kan kunst være nøkkel for utvikling av eksekutive funksjoner hos barn?, viste positive funn. Det ble blant annet rapportert at elevene som hadde deltatt i læringsprogrammet samarbeidet bedre og med flere, havnet i færre konflikter og klarte å holde tråden i lengre samtaler. 

– Vi fikk overveldende resultater, vil jeg si. Vi så at elevene som hadde hatt kunst og kultur som en del av hverdagen sin, utviklet eksekutive funksjoner raskere enn de andre elevene. Vi hadde ikke trodd at en kort pilot på bare 12 uker skulle ha så tydelige utslag, men det fikk vi, sier Marie Othilie Hundevadt i artikkelen hos Kulturtanken. Hundevadt har vært prosjektleder for KÅL siden 2017, og ansatt ved Den kulturelle skolesekken i Innlandet. 

Store KÅL og NYKÅL

Deretter ble pilotprosjektet videreført til en storskala forsknings- og utviklingsprosjekt, med 5,7 millioner i forskningsmidler fra Sparebankstiftelsen DNB og EU Erasmus+, Innlandet fylkeskommune og Kulturtanken.

I 2021-2023 deltok ni skoler fra Innlandet og fem skoler i Ungarn. I den tredje perioden 2023-2025 fikk prosjektet ytterligere tre millioner fra Sparebankstiftelsen, og videreført som NYKÅL, der 345 elever fra alle trinn i barneskolen har KÅL som en del av sin skolehverdag gjennom to år. Resultatet fra hovedprosjektet 2021-2023 ble samlet i to rapporter som ble sluppet 24. juni 2025: En kvalitativ studie med intervjuer og en digital Yellow-Red- test. Testen er et nettbasert spill som måler kontrollfunksjoner hos barn i alderen 6–11 år. Det er forskere fra Universitetet i Innlandet som har gjennomført undersøkelsene Norge, og laget rapportene. 

– Elevene har altså hatt KÅL i to skoleår der de underveis ble testet fire ganger for å måle utviklingen gjennom et nettbrettspill og intervjuer, samt at lærere, kunstnere og elever fylte ut vurderingsskjemaer. Forskere fra Universitetet i Innlandet har sett videre på eksekutive funksjoner i hjernen til barna og hvordan disse påvirkes av KÅL. Det finnes en kjent hypotese om at eksekutive funksjoner utvikles av kunstnerisk kreativitet, og at dette er en av grunnene til at mennesket har drevet med kunst og kultur siden tidenes morgen, forklarte Marie Othilie Hundevadt under et seminar om KÅL i regi av Kulturtanken i september 2023. 

I Drammen startet hun med å spørre: 

– Hva slags skole ønsker vi å skape med Kunsten å lære? Målet er å lære med hele seg, å ha det bra her og nå på skolen, ikke bare i fremtiden. Vi tenker at pedagogikken kan lære av kunsten, som ofte har mer risiko og evnen til åpne oppgaver. For hundre år siden skrev psykolog og pedagog Helga Eng at kunsten bør være et prinsipp i alle fag på skolen. Det gjelder ennå. 

Hundevadt viser film fra et av prosjektene: Det Ensomme trollet. Eller tema 14. Vi blir barnas blikk som en dag møtte ett av rommene på skolen i kaos; jord og planter ligger strødd på gulvet. Benker og bord er veltet. Vi ser fotspor med seks tær. Et åpent vindu avslører at noe har forårsaket kaoset. 

– Dette var inngangen til prosjektet som møtte barna. De forstod etter hvert at det var et ensomt troll som hadde forårsaket kaoset, og gjennom de neste ukene jobbet elevene med å finne det Ensomme trollet og var dermed innom de fleste fag med ulike innfallsvinkler. De tegnet hvordan trollet kunne se ut. Og snakket om hvordan ensomhet kan se ut i friminuttene. Det ble laget en klubb for ensomme troll, alle elevene skapte sokketroll og det ble skrevet brev til det ensomme trollet med tips for å bli mindre ensom. 

KÅL forbedrer barns eksekutive funksjoner

Selv om det eksisterer tidligere forskning på eksekutive funksjoner, er det et relativt nytt forskningsfelt. Ansvarlig for forskning i KÅL, Ulrika Håkansson, som er psykologspesialist og førsteamanuensis ved Institutt for psykologi på Universitetet i Innlandet forklarte de fremmøtte på Union scene nærmere om de tre hoveddelene som er lokalisert i prefrontal cortex i pannelappen. Funksjonene er ikke medfødt, men må læres og trenes:  

1. Arbeidshukommelse; evnen til å holde ting i minnet, avgjørende for å delta i samtaler, og for å mestre regning og lesing.
2. Inhibisjon; evnen til å utsette impulser og tenke langtidsgevinst fremfor å handle impulsivt (og ofte mindre gjennomtenkt).
3. Kognitiv fleksibilitet; evnen til å endre mål og metode ved behov, evnen til å tenke utenfor boksen.

Det som forskningen på KÅL har klart å bevise, er ifølge Håkansson en anerkjent hypotese som konstaterer at det gir størst læringsutbytte når barn blir emosjonelt, fysisk, intellektuelt og sosialt stimulert på en og samme tid. Som i kunst-aktiviteter. 

– Vår hypotese var at ved å øve opp disse funksjonene; vil gapet mellom de som mestrer og de som faller utenfor skolesystemet og læring minskes. Vi ser at utfordrende oppgaver gir størst positivt utslag, fordi det gir barn mestringsfølelse, og her vil repetisjon og refleksjon være en avgjørende faktor for suksess. Banalt forklart: Vi vet at barn i lek er et hode høyere enn seg selv. Barn som leker lege blir større enn seg selv og får til mer enn de som lærer om en lege. 

Hun legger frem resultatene: 

– Oppsummert målte vi dette i kvantitative studier ved hjelp av et nettbasert spill, og kvalitative data i form av intervjuer med barn, foreldre, lærere og kunstnerne som var med. Yellow-red-testen i den kvantitative delen viste derimot at det ikke var forskjell mellom KÅL-skolene og kontroll-skolene. Enten fanget ikke testen opp det vi lette etter eller så påvirket ikke KÅL funksjonene slik vi tenkte. De kvalitative intervjuene viste at testen sannsynligvis ikke fungerte til formålet, ettersom alle informantene fortalte at på følgende områder hadde KÅL en god effekt: Impulskontroll til barna og fokus, et bedre arbeidsminne og evne til å ta ulike perspektiver, kognitiv fleksibilitet og det å kunne tenke utenfor boksen. Analysen viser også at barn fra lavinntektsfamilier, Rom-barn i Ungarn og elever med ADHD har hatt særlig god nytte av den kunstbaserte undervisningsformen – forutsatt at de fikk støtte og struktur. 

Eskalerbar og flyttbar modell? 

Periskop fikk noen minutter med prosjektleder Hundevadt etter at resultat ble sluppet. Kan KÅL også benyttes i barnehagen og med eldre barn, slik Ståle retorisk spurte i sin avslutning?  

– Design-prinsippene som er utviklet, basert på teoriene, metodikken og erfaringene fra prosjektet (les mer i rapporten The Art of Learning Project) kan definitivt brukes av alle aldre. Barnehagepedagogikk er allerede ganske i tråd med metodikken, så jeg vil nok tenke potensialet for endring og behovet for ny praksis er større fra skolealder og oppover, men definitivt høyaktuelt for også eldre barn. Faktisk så tenker jeg måten vi legger opp til læring i KÅL er i tråd med slik vi alle lærer, så til og med voksne elever vil kunne ha nytte av denne metodikken.

Kan man si at KÅL er et resultat av LK20 og tanken om det mer helhetlig barnet, eller en metodikk vi finner i Steinerskolen mm?  

– KÅL er basert på teori fra både nevropsykologi, pedagogikk og kunst; eksekutive funksjoner, kreativitet, performativ læringsteori, Artists’ signature pedagogies, Dewey: Art as Experience, handlingsbåren kunnskap og posthuman pedagogikk. I tillegg er skolekonteksten analysert, det tar utgangspunkt i situasjonen utdanninga er i, blant annet er det gjort en diskursanalyse av maktstrukturer i skolen, internasjonal policy på feltet er analysert, nasjonale læreplaner (LK20 og nasjonal læreplan i Ungarn). Alt dette kan du finne mer om i rapporten The Art of Learning Program.  

Hvor mye er utviklet av kunstnerne selv og hvor mye av pedagoger/forskere? Og har barna noen innvirkning?  

– I forskningsriggen var fire av seks økter i hvert tema, to av tre økter i uka, forhåndsbestemt og utviklet av kunstnere og pedagoger i fellesskap, etter premisser lagt fra forskerne. Den tredje økten i uka ble bestemt lokalt av den enkelte kunstner og lærer i fellesskap utfra en liste med forslag og ideer, som de kunne velge å plukke fra, eller de kunne velge å gjøre noe annet. I tillegg var hvert sjette tema såkalt “fritt valg”-tema, der alt innhold ble bestemt lokalt. Barn var med og kom med ideer og forslag til temaer i forkant av oppstart, og videre i prosessen ble deres innspill samlet sammen av lærerne og kunstnerne, som tok disse med til teamet som skrev undervisningsopplegg.   

Var resultatene slik dere forventet? Overraskelser?  

– Resultatene var i tråd med det vi hadde som hypotese, og det er ekstra gledelig at det kom så tydelig fram effekten programmet har for equity, likskap og inkludering av elever som ellers strever og som fort havner utenfor. I tillegg vil jeg framheve det at elevene opplev å være motiverte, vil gå på skolen, er glade og engasjerte. Dette er viktige funn som jeg håper og mener bør få ringvirkninger inn i skole og utdanning.  

Kunstneren og rektor 

Adrian Taxth Skrattegård er dramapedagog og en av de fem kunstnerne KÅL, der han jobbet med elever på Aurvoll skole.  

– Da vi starta dette prosjektet, var det jo veldig annerledes enn den vanlige undervisningen. Jeg kom inn som kunstneren som skal bryte opp og flytte på ting, forteller han i en artikkel hos Kulturtanken. 

Han tok barna med på «Flytteeske-mysteriet», der de etterforsket hvem som er eier av en gjenglemt og mystisk flytteeske, basert på tingene de fant i esken. Elevene tegnet hvordan eieren kanskje så ut, og fylte ut skjemaer om hvem det kunne være. KÅL skriver at Flytteeske-mysteriet omfatter mål innenfor en rekke fag: KRLE, kunst og handverk, naturfag, samfunnsfag, matematikk, kroppsøving og norsk. Opplegget berører også de tverrfaglige temaene folkehelse og livsmestring, demokrati og medborgerskap, og bærekraftig utvikling. 

Rektor på Aurvoll skole, Lars Høglien, sa til Kulturtanken at det var et viktig moment for skolen at prosjektet er tilpasset den nye læreplanen: 

– Jeg tror dette prosjektet vil være særlig bra for de yngste elevene, og at de i enda større grad enn ved tradisjonell undervisning må ta i bruk flere av sansene i læringsarbeidet. En av forutsetningene for prosjektet er at kunstneren som kommer inn ikke skal erstatte noen andre, men være et tillegg. Samtidig er jo dette et omfattende prosjekt. Det skal vare 12 uker per semester i fire semestre, hvor de har tre økter på 90 minutter i uka. I tillegg skal elevene testes fire ganger underveis, for å kartlegge om det skjer en positiv utvikling i henhold til læring. Det betyr jo noe merarbeid for lærerne som må gjennomføre kartleggingene.